Mot en ny intervensjon i Libya?

Etter en forsoningsavtale mellom de to rivaliserende parlamentene i Libya håper vestlige politikere og generaler at en nasjonal samlingsregjering vil åpne veien for en ny militæraksjon.

Den 17. desember underskrev representanter fra de to libyske nasjonalforsamlingene en avtale framforhandlet av FN. Avtalen som ble signert i marokkanske Skhirat, ledet til utnevnelsen av en nasjonal samlingsregjering 19. januar med 32 ministre ledet av forretningsmannen Fayez Sarraj fra Tripoli. Avtalen viser hvor viktig den politiske dialogen som ble innledet i september 2014, har vært. På tross av spenninger mellom de politiske gruppene, gikk et stort flertall av rivalene, som nektet å møtes for bare et år siden, med på kompromisser. Selv de mest radikale i begge leire avviser ikke lenger tanken på forsoning. FNs små skritt-politikk kan sikkert forbedres, men den har, sammen med flere lokale initiativ vest i landet, klart å temme og redusere volden.

«Det antas at en militæraksjon er uunngåelig innen seks måneder.»
Kilder i det franske utenriksdepartementet sitert i Le Figaro (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Å tåle og holde ut

Neste sak

Nasjonalistenes stammeflørt

Mer Libya

Tyrkisk-russisk rivalisering i Libya

Både Russland og Tyrkia ser borgerkrigen i Libya som et springbrett for å sikre seg mer innflytelse i Middelhavet og Afrika. Selv om de støtter hver sin side i borgerkrigen, er de to landene mer eller mindre allierte.

Libya oversvømmes av leiesoldater

Private sikkerhetsselskaper og herdede krigere fra andre konflikter i Midtøsten og Afrika strømmer til Libya, godt betalt av stormaktene som driver stedfortrederkrigen i landet.

Krig, ikke kaos

Libyas andre borgerkrig raser for fullt. General Haftars offensiv mot islamistene forsterker de interne splittelsene i Libya. Forhandlingene i FN fortsetter, mens grupper tilknyttet Den islamske staten (IS) øker sjansene for en utenlandsk intervensjon.

Var det nødvendig å drepe Gaddafi?

Drapet på Gaddafi i 2011 endte hans despotiske regime, men de vestlige luftangrepene skapte dagens kaos i Libya og landene rundt Sahara. Katastrofen kunne vært unngått om Vesten hadde gitt Den afrikanske unions fredsforslag en sjanse, skriver Jean Ping, tidligere kommisjonspresident i Den afrikanske union.

Libya i hendene på militser

Under demonstrasjonene mot Muhammed-filmen angrep en libysk milits det amerikanske konsulatet I Benghazi og drepte ambassadøren. Befolkningen protesterer mot disse lokale krigsherrene og militsene, som skaper uro og hindrer etableringen av en stabil stat.

0 kr 0