Den 12. juni støtte etiopiske oppklaringsavdelinger på eritreiske patruljer i regionen Tsorona i Eritrea. Avdelingene hadde tatt seg inn i nabolandet før morgengry. På få minutter tok det fyr i en flere kilometer lang del av den tidligere frontlinjen i krigen mellom de to landene (1998–2000). Det ble skutt med tunge våpen, panservogner kjørte i posisjon, og stillinger ble bombardert i nesten et døgn. Regjeringen i Asmara fordømte «aggresjonen», mens det var påfallende taust i Addis Abeba. Ikke før 14. juni sendte den etiopiske regjeringen ut en krigersk pressemelding som erklærte at Etiopia har «kapasitet til å gå til total krig mot Eritrea».
Trusselen virker overdreven. Det har vært flere dusin slike grensehendelser etter at de to landene signerte en skjør våpenhvile i Alger i 2000. Truslene kommer ikke desto mindre i en tid med alvorlige spenninger. 18. juni var det et hastemøte i Washington, på forespørsel fra den etiopiske regjeringen. Og 21. juni møttes hele den væpnede etiopiske opposisjonen i Genève. Det finnes ingen sivil opposisjon i Addis Abeba: Regimet har marginalisert alle former for dissens, og president Meles Zenawis parti Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF), har 472 av de 527 setene i underhuset. I fjor og i år har opprør fra de forsømte oromo- og amhara-folkene blitt brutalt slått ned. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
