Fiendebrødre på krigsstien

Med sine strategiske havner, oljefelt, smuglerhandel og migrantruter er Afrikas horn en turbulent region. Stormakter, oljemonarkier og lokale makter kjemper for innflytelse i regionen som er blitt sentral for krigføringen i Jemen.

Den 12. juni støtte etiopiske oppklaringsavdelinger på eritreiske patruljer i regionen Tsorona i Eritrea. Avdelingene hadde tatt seg inn i nabolandet før morgengry. På få minutter tok det fyr i en flere kilometer lang del av den tidligere frontlinjen i krigen mellom de to landene (1998–2000). Det ble skutt med tunge våpen, panservogner kjørte i posisjon, og stillinger ble bombardert i nesten et døgn. Regjeringen i Asmara fordømte «aggresjonen», mens det var påfallende taust i Addis Abeba. Ikke før 14. juni sendte den etiopiske regjeringen ut en krigersk pressemelding som erklærte at Etiopia har «kapasitet til å gå til total krig mot Eritrea».

Trusselen virker overdreven. Det har vært flere dusin slike grensehendelser etter at de to landene signerte en skjør våpenhvile i Alger i 2000. Truslene kommer ikke desto mindre i en tid med alvorlige spenninger. 18. juni var det et hastemøte i Washington, på forespørsel fra den etiopiske regjeringen. Og 21. juni møttes hele den væpnede etiopiske opposisjonen i Genève. Det finnes ingen sivil opposisjon i Addis Abeba: Regimet har marginalisert alle former for dissens, og president Meles Zenawis parti Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF), har 472 av de 527 setene i underhuset. I fjor og i år har opprør fra de forsømte oromo- og amhara-folkene blitt brutalt slått ned. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Et barn er født i Hønefoss

Neste sak

Den store ondskapskløften

Mer Afrika

Afrikas underlige taushet

Svikten til det internasjonale samfunnet da 800 000 tutsier ble massakrert i Rwanda har blitt gransket med lupe siden 1994. Men tausheten i de afrikanske landene om det 20. århundrets siste folkemord har sjelden vært et tema.

Belgias ansvar i Rwanda

Belgia styrte Rwanda fra 1920 til 1962, godt hjulpet av katolske misjonærer. Disse kolonisatorene innførte «etniske» hierarkier på bakgrunn av rasistisk ideologi og la med det grunnlaget for folkemordet på tutsiene.

Frankrikes godt bevarte hemmeligheter

En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.

Senegals «fem sinte»

Store protester og opptøyer rystet Senegal i begynnelsen av mars. Elleve demonstranter i alderen 12 til 35 mistet livet da politiet slo ned protestene mot myndighetenes despotiske tendenser og mislykkede økonomiske politikk.

Frankrike outsourcer krigen i Sahel

Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.

0 kr 0