Mer opportunist enn sandinist

Etter to tiår som landets leder ligger Daniel Ortega godt an til å få fortsette i jobben, på tross av økende ulikheter og stor fattigdom.

Det sandinistiske Nicaragua: Ordene er som limt til hverandre. 1980-tallet i Sentral-Amerika var en tid med revolusjoner og motrevolusjoner. I 1979 styrtet sandinistopprørerne diktatoren Anastasio Somoza, som lenge hadde blitt kalt USAs mann i regionen. «Somoza er en drittsekk, men han er vår drittsekk,» skal president Franklin D. Roosevelt ha sagt om Somozas far i 1939, en vittighet som utenriksminister Henry Kissinger skal ha gjentatt om sønnen. Da sandinistene tok makten hadde Somoza-dynastiet regjert i 43 år.

Den kalde krigen herjet for fullt med sentralamerikanerne i sentrum. I Vesten fryktet man en dominoeffekt, hvor kommunismen ville rive med seg det ene landet etter det andre i de vestlige «innflytelsesområdene». Mens den internasjonalistiske solidariteten omfavnet den lille gjenstridige nasjonen i «imperiets» bakgård. På den ene side Goliat, i form av Ronald Reagan og hans konservative og liberalistiske kursendring. På den andre David, inkarnert av Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfronten (FSLN). (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

En verden å vinne

Neste sak

Det var en gang en terrier

Mer Nicaragua

Ortegas brutale blindspor

Siden april har det vært regelrette gatekamper i Nicaragua mellom demonstranter med vidt forskjellige ambisjoner og statsapparatet til en president som klamrer seg til makten.

0 kr 0