Mer opportunist enn sandinist

Etter to tiår som landets leder ligger Daniel Ortega godt an til å få fortsette i jobben, på tross av økende ulikheter og stor fattigdom.

Det sandinistiske Nicaragua: Ordene er som limt til hverandre. 1980-tallet i Sentral-Amerika var en tid med revolusjoner og motrevolusjoner. I 1979 styrtet sandinistopprørerne diktatoren Anastasio Somoza, som lenge hadde blitt kalt USAs mann i regionen. «Somoza er en drittsekk, men han er vår drittsekk,» skal president Franklin D. Roosevelt ha sagt om Somozas far i 1939, en vittighet som utenriksminister Henry Kissinger skal ha gjentatt om sønnen. Da sandinistene tok makten hadde Somoza-dynastiet regjert i 43 år.

Den kalde krigen herjet for fullt med sentralamerikanerne i sentrum. I Vesten fryktet man en dominoeffekt, hvor kommunismen ville rive med seg det ene landet etter det andre i de vestlige «innflytelsesområdene». Mens den internasjonalistiske solidariteten omfavnet den lille gjenstridige nasjonen i «imperiets» bakgård. På den ene side Goliat, i form av Ronald Reagan og hans konservative og liberalistiske kursendring. På den andre David, inkarnert av Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfronten (FSLN). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

En verden å vinne

Neste sak

Det var en gang en terrier

Andre saker om Nicaragua

Ortegas brutale blindspor

Siden april har det vært regelrette gatekamper i Nicaragua mellom demonstranter med vidt forskjellige ambisjoner og

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.