Mørk tid for polske kvinner

Store demonstrasjoner hindret den polske regjeringen i å utvide abortforbudet. Men presset er fortsatt stort fra religiøse grupper i landet som har en av Europas mest restriktive abortlover.

«Det var 2. januar. Damen som skulle kjøre oss var fortsatt full etter nyttårsfeiringen. En mann kjørte i stedet, mens hun viste vei. Vi var tre stykker i baksetet, innesperret i et vrak av en bil som stanket alkohol, og vi kunne ikke åpne vinduene.» Som mange tusen andre polske kvinner har Marta Syrwid (30) reist til en privat klinikk i Slovakia og betalt 2000 zloty (4200 kroner) for å ta abort. Journalisten i avisen Gazeta Wyborcza fortalte om episoden i januar.

Selvbestemt abort var tillatt og gratis i Polen fra 1956 til 1993, men nå har landet en av de strengeste abortlovene i Europa. Det finnes kun tre unntak: alvorlig fare for morens helse, fosterskader eller –sykdom, og ved graviditet etter voldtekt eller incest. Og selv i unntakssituasjonene kan veien være full av hindringer: «Når en kvinne i teorien har rett til gratis og lovlig abort på et offentlig sykehus, får hun det ofte ikke av flere grunner,» forteller Krystyna Kacpura, leder for Føderasjonen for kvinner og familieplanlegging (Federa). (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Piratene inntar Island

Neste sak

Løgner, latskap og avpolitisering

Mer Polen

Polen kullkaster EUs miljømål

Polen er det siste landet i EU som motsetter seg unionens mål om å bli C02-nøytral innen 2050. Årsaken henger mer sammen med den polske økonomien og reformene etter 1989 enn polakkenes manglende bekymring for klimaendringene.

Dystre fremtidsutsikter i Polen

I disse dager skal Stortinget ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Erfaringer fra Polen viser at direktivet i sin nåværende form åpner for omfattende misbruk.

Polens nye streikebølge

De største streikene siden kommunisttiden har i det siste lammet Polen. Mens de streikende krever høyere lønninger og mer trygghet, krever arbeidsgiverne og liberale økonomer økt privatisering. Arbeidsledigheten synker stadig, mens lønningene forblir de samme, samtidig som prisnivået øker. Selv om valget i fjor høst fjernet de nasjonalkonservative fra makten, har ikke den sosiale misnøyen forsvunnet. Den nye regjeringen har sammen med de store fagforeningene og mediene vendte seg mot protester som har bred støtte i befolkningen. Og dermed skapes det enda mer grobunn for uro. Vil Polen nok en gang endre Øst-Europas historie slik som i 1981?

En varig sving mot høyre?

Siden «realsosialismens» fall i 1989 har regjeringene i Polen vekslet mellom den ene og den andre politiske fargen som en annen vektskål. Høyresidens nylige seier kan også forklares ved det store nederlaget i det sosialdemokratiske partiet, som var preget av opportunisme og korrupsjon i årevis. De sendte polske soldater til Irak. Og de begynte de viktige reformene i arbeidslovene i 2002 for å begrense arbeidernes rettigheter. Nå kjemper også den seirende høyresiden åpenlyst for å oppnå et kulturelt hegemoni. Men denne regjeringen kritiseres for mangel på dialog, selv om de faktisk ble valgt på sitt løfte om en «samfunnspakt». Tvillingbrødrene Kaczynski skrøt av at de ville omforme Polen.

0 kr 0