Flyvende dialektikk

Kinesiske kampsportfilmer handler om rettferdighet og verdighet, om et individ, en klasse eller et folk som reiser seg og gir en mektig tyrann en omgang juling.

I 1973 foretok situasjonisten René Viénet en détournement av den obskure Hongkong-produksjonen Crush, spilt inn året i forveien av Tu Guangqi med manus av Ni Kuang. Den cinefile sinologen Viénet endret dialogen og forvandlet en klassisk fortelling om en kinesisk landsby invadert av samuraier og forsvart av en kung fu-mester (Jason Pai Piao) til en humoristisk «hyllest til de utbyttede for å utrydde utbytterne». Tittelen var: Kan dialektikken knuse mursteiner? Mange så verket bare som en subversiv parodi laget på bekostning av en bisarr filmtradisjon fra Østen.

Men i likhet med mange av sine kamerater i Situasjonistisk internasjonale så Viénet på ingen måte ned på b-filmen. Snarere tvert imot. Han var en av de første som importerte kung fu-filmer til Europa og kjente kodene inn og ut. Det er også grunnen til at hans détournement er så effektiv: Den følger fullt og helt plottet i filmen. Han endret bare samuraiene til byråkrater som undervurderer proletariatets evne til å organisere seg. Men kinesisk film ventet på ingen måte på sinte pariseres skarpe blikk for å lange ut sin dialektikk med flygende spark. Vi trenger bare gå tilbake til 1971 og Hongkong for å finne et godt eksempel: The Big Boss (Tang Shan Da Xiong) av Lo Wei med en viss Bruce Lee i hovedrollen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Bangladesh hjemsøkes av voldelig islamisme

Neste sak

Anarkismens alternativ

Andre saker om Film

Virusfiksjon

Ni år etter at Contagion hadde premiere, har pandemifilmen fått ny aktualitet.Steven

Vals med sensuren

I 1965 tok DDRs kulturpolitikk en tydelig vending da myndighetene forbød tolv

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.