Seiglivet myte om Terra nullius

Under OL i Sydney i 2000 hyllet Australia den nasjonale forsoningen mellom aboriginene og etterkommerne av europeiske innvandrere. 17 år senere forgifter spørsmål om landrettigheter og kolonigjelden samfunnet.

februar 2017
I kampen for sine rettigheter har aboriginerne opprettet flere provisoriske teltambassader de siste tiårene. Her fra Victoria Park i Sydney under OL i 2000. Foto: Eugene Hoshiko, AFP / NTB SCANPIX.

Den 30. mai 2015 er noen hundre aktivister samlet på øya Heirisson i sentrum av Perth i Vest-Australia. Noongar-aboriginene har hatt en «flyktningleir» her siden mars. Det svarte, gule og røde flagget deres vaier over teltene. Den hellige øya som noongarene kaller Matargarup huser en statue av Yagan. Kraniet til denne krigerlederen og helten i kampen mot kolonialiseringen, ble stilt ut som en antropologisk kuriositet i Liverpool på 1800-tallet. Først i 1997 kom kraniet hjem.

Organisatorene bak «flyktningleiren» inviterer både aboriginer og alle andre borgere til å diskutere rettighetene til aboriginene som er blitt «flyktninger i eget land». Bakgrunnen for aksjonen var at Vest-Australias liberale delstatsminister Colin Barnett i november 2014 annonserte at 150 av delstatens 274 aboriginersamfunn skulle legges ned: «Den føderale regjeringen har skylden for denne beslutningen som kutter bevilgningene til basistjenester (strøm, vann og skole). 115 samfunn har i snitt fem beboere. Det koster for mye å opprettholde dem.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal