Hinsides tragedie og farse

Nittenåttifire og Fagre nye verden maner frem to diametralt motsatte verdener, den ene basert på absolutt underkastelse og den andre på absolutt nytelse. To verdener som ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

De to klassiske dystopiske romanene Brave New World (1932) og Nineteen Eighty-Four (1949) er nå utgitt i nyoversettelser, begge med ny tittel, Fagre nye verden (Aschehoug) og Nittenåttifire (Gyldendal), og begge beundringsverdig oversatt av Bjørn Alex Herrman.

Begge fremtidsfiksjonene har London som omdreiningspunkt, og universer preget av et regime som vil beherske sine innbyggere: Nittenåttifire med politisk ensretting, Fagre nye verden med fødefabrikk og generalisert lykkerus og dop, samt en sylskarp foregripelse av hippiekulturens spektakulære kommersialisering 30–40 år senere. FELLESSKAP, IDENTITET, STABILITET er Verdensstatens motto hos Huxley, innskrevet på «London sentralklekkeri og pregningssenter», mens Storebrors parti lyser opp tilværelsen med tre absurde slagord pluss advarselen STOREBROR SER DEG. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Eurokrise noir

Neste sak

Filmisk set – mai

Andre saker om Litteratur

Tilfældets musik

Over ti år efter hendes bortgang, er Inger Christensen genstand for en ny opmærksomhed, der får

Gud i en kakerlak

Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes

Den hellige klovn

I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.