De to klassiske dystopiske romanene Brave New World (1932) og Nineteen Eighty-Four (1949) er nå utgitt i nyoversettelser, begge med ny tittel, Fagre nye verden (Aschehoug) og Nittenåttifire (Gyldendal), og begge beundringsverdig oversatt av Bjørn Alex Herrman.
Begge fremtidsfiksjonene har London som omdreiningspunkt, og universer preget av et regime som vil beherske sine innbyggere: Nittenåttifire med politisk ensretting, Fagre nye verden med fødefabrikk og generalisert lykkerus og dop, samt en sylskarp foregripelse av hippiekulturens spektakulære kommersialisering 30–40 år senere. FELLESSKAP, IDENTITET, STABILITET er Verdensstatens motto hos Huxley, innskrevet på «London sentralklekkeri og pregningssenter», mens Storebrors parti lyser opp tilværelsen med tre absurde slagord pluss advarselen STOREBROR SER DEG. (…)
