Hinsides tragedie og farse

Nittenåttifire og Fagre nye verden maner frem to diametralt motsatte verdener, den ene basert på absolutt underkastelse og den andre på absolutt nytelse. To verdener som ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

De to klassiske dystopiske romanene Brave New World (1932) og Nineteen Eighty-Four (1949) er nå utgitt i nyoversettelser, begge med ny tittel, Fagre nye verden (Aschehoug) og Nittenåttifire (Gyldendal), og begge beundringsverdig oversatt av Bjørn Alex Herrman.

Begge fremtidsfiksjonene har London som omdreiningspunkt, og universer preget av et regime som vil beherske sine innbyggere: Nittenåttifire med politisk ensretting, Fagre nye verden med fødefabrikk og generalisert lykkerus og dop, samt en sylskarp foregripelse av hippiekulturens spektakulære kommersialisering 30–40 år senere. FELLESSKAP, IDENTITET, STABILITET er Verdensstatens motto hos Huxley, innskrevet på «London sentralklekkeri og pregningssenter», mens Storebrors parti lyser opp tilværelsen med tre absurde slagord pluss advarselen STOREBROR SER DEG. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå
Forrige sak

Eurokrise noir

Neste sak

Filmisk set – mai

Mer Litteratur

Fra Don Quijote til Sancho Panza

Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

0 kr 0