Hinsides tragedie og farse

Nittenåttifire og Fagre nye verden maner frem to diametralt motsatte verdener, den ene basert på absolutt underkastelse og den andre på absolutt nytelse. To verdener som ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

De to klassiske dystopiske romanene Brave New World (1932) og Nineteen Eighty-Four (1949) er nå utgitt i nyoversettelser, begge med ny tittel, Fagre nye verden (Aschehoug) og Nittenåttifire (Gyldendal), og begge beundringsverdig oversatt av Bjørn Alex Herrman.

Begge fremtidsfiksjonene har London som omdreiningspunkt, og universer preget av et regime som vil beherske sine innbyggere: Nittenåttifire med politisk ensretting, Fagre nye verden med fødefabrikk og generalisert lykkerus og dop, samt en sylskarp foregripelse av hippiekulturens spektakulære kommersialisering 30–40 år senere. FELLESSKAP, IDENTITET, STABILITET er Verdensstatens motto hos Huxley, innskrevet på «London sentralklekkeri og pregningssenter», mens Storebrors parti lyser opp tilværelsen med tre absurde slagord pluss advarselen STOREBROR SER DEG. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Eurokrise noir

Default thumbnail
Neste sak

Filmisk set - mai

Andre saker om Litteratur

Gud i en kakerlak

Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes

Den hellige klovn

I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.