Minsk, 29. april 2015. President Aleksandr Lukasjenko prøver å være nøytral i konflikten mellom Vesten og Russland for å verken støte fra seg EU eller tirre sin mektige nabo. Foto: SERGEI GAPON, afp / ntb scanpix.

Hviterussland stritter imot

Etter maktskiftet i Ukraina har Hviterussland forsøkt å unnslippe spenningene mellom Russland og EU, og distansere seg fra Russland, men uten å provosere Kreml.

Russlands annektering av Krim og innblanding i Øst-Ukraina i mars 2014 helte kaldt vann i blodsbåndet mellom Hviterussland og den store naboen i Øst. «Da den russiske regjeringen viste sin vilje til å bruke makt, knuste hendelsene i Ukraina den sovjetiske myten om at russerne, ukrainerne og hviterusserne er broderfolk,» mener forsvarsjournalisten Aleksandr Alesin. Siden 2014 har Hviterusslands president, Aleksandr Lukasjenko, forsøkt å ta avstand fra Kreml uten å gi de russiske lederne inntrykk av at russiske interesser er truet.

Lukasjenko vil ikke rive bort fundamentet for den strategiske alliansen de to landene inngikk etter at han ble valgt til president i den tidligere sovjetrepublikken i juli 1994. Forholdet er formalisert i ulike avtaler som Unionsstaten Hviterussland–Russland (1999), Samveldet av uavhengige stater (desember 1991), Den kollektive sikkerhetspakten (1992) og Den eurasiske økonomiske union som trådte i kraft 1. januar 2015. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Frykt for fulanioppør i Sahel

Neste sak

Alltid tilbake til start

Andre saker om Hviterussland

0 kr 0