Russlands annektering av Krim og innblanding i Øst-Ukraina i mars 2014 helte kaldt vann i blodsbåndet mellom Hviterussland og den store naboen i Øst. «Da den russiske regjeringen viste sin vilje til å bruke makt, knuste hendelsene i Ukraina den sovjetiske myten om at russerne, ukrainerne og hviterusserne er broderfolk,» mener forsvarsjournalisten Aleksandr Alesin. Siden 2014 har Hviterusslands president, Aleksandr Lukasjenko, forsøkt å ta avstand fra Kreml uten å gi de russiske lederne inntrykk av at russiske interesser er truet.
Lukasjenko vil ikke rive bort fundamentet for den strategiske alliansen de to landene inngikk etter at han ble valgt til president i den tidligere sovjetrepublikken i juli 1994. Forholdet er formalisert i ulike avtaler som Unionsstaten Hviterussland–Russland (1999), Samveldet av uavhengige stater (desember 1991), Den kollektive sikkerhetspakten (1992) og Den eurasiske økonomiske union som trådte i kraft 1. januar 2015. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
