Kaffe uten melk

Blade Runner 2049 viser motsetningene innad i herskerklassen, men unnlater å stille det sentrale spørsmålet: Vil vår verden fortsatt være menneskelig, når androidene blir del av den?

Hva er forbindelsen mellom kapitalisme og utsiktene til en posthuman framtid? Vanligvis påstås det at kapitalismen er (mer) historisk, mens vår menneskelighet er mer basal eller til og med ahistorisk. Men for tiden er vi vitne til et forsøk på å integrere overgangen til en posthuman tilstand i kapitalismen. Det er dette prosjektene til de nye milliardærguruene som Elon Musk handler om. Deres spådom om at kapitalismen «slik vi kjenner den» går mot slutten dreier seg om den «menneskelige» kapitalismen, og overgangen de snakker om er overgangen til en posthuman kapitalisme.

Blade Runner 2049 tar opp dette temaet. Handlingen finner sted i år 2049 og replikanter (mennesker skapt med bioteknologi) er blitt integrert i samfunnet som tjenere og slaver. Den nye replikantmodellen K, som er laget for å adlyde, jobber som «blade runner» i politiet i Los Angeles, hvor han jakter på og «pensjonerer» opprørske eldre replikantmodeller. Han tilbringer fritiden med sin holografiske kjæreste Joi, et kunstig intelligens-produkt fra Wallace Corporation. Ks etterforskning av replikantenes frigjøringsbevegelse fører ham til en bondegård, hvor han finner levningene av en replikantkvinne som døde etter et keisersnitt. K blir satt ut, ettersom man trodde at replikanter ikke kunne bli gravide. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Lasses lov

Neste sak

Sivilisasjonen som friluftseksperiment

Mer Filosofi

Verdens ende eller framtidens begynnelse

Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.

Lyset efter Gud

Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter Sloterdijk skrevet en moderne historie om sjælens mutationer og mulige genkomst i en sekulariseret og artificiel maskinalder.

0 kr 0