Pokerfjes som styringsmåte

Etter at de overtok nøkkelpostene i regjeringen har de flamske nasjonalistene i all stillhet dempet sin upopulære kampsak om å dele opp Belgia. I stedet forsøker de å bygge ned staten fra innsiden.

november 2017
Vallonske Charles Michel er Belgias statsminister, men Bart De Wever (bildet) fra det flamske nasjonalistpartiet N-VA regnes som den egentlige lederen for regjeringen som partiet ikke ønsker skal lykkes. Foto: NICOLAS MAETERLINCK, BELGA PHOTO / NTB Scanpix.

De flamske nasjonalistene stanger mot en stor hindring: Belgiere flest ønsker ikke at landet skal deles. Meningsmålinger viser at 95 prosent av de fransktalende og 90 prosent av nederlandsktalende er imot, og slik har det vært siden 1995. Etter at nasjonalistpartiet Nieuw-Vlaamse Alliantie (N-VA) gikk i regjering i 2014 har det iherdig forsøkt å komme seg rundt dette skjæret.

N-VA oppsto i 2001 fra asken av sentrumspartiet Volksunie som man mente var for venstrevridd. Ni år senere ble N-VA landets største parti med betydelig drahjelp fra den nye økonomiske eliten i nord. Det konservative partiprogrammet kaller den belgiske staten en «mosegrodd labyrint»: I effektivitetens navn skal alt som fortsatt er føderalt, det vil si styrt av sentralstaten, «bli Flanderns og Vallonias eiendom» (sosial- og trygdesystem, rettsvesen) eller fjernes («ikke-lønnsomme» tilskudd). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal