Pokerfjes som styringsmåte

Etter at de overtok nøkkelpostene i regjeringen har de flamske nasjonalistene i all stillhet dempet sin upopulære kampsak om å dele opp Belgia. I stedet forsøker de å bygge ned staten fra innsiden.

De flamske nasjonalistene stanger mot en stor hindring: Belgiere flest ønsker ikke at landet skal deles. Meningsmålinger viser at 95 prosent av de fransktalende og 90 prosent av nederlandsktalende er imot, og slik har det vært siden 1995. Etter at nasjonalistpartiet Nieuw-Vlaamse Alliantie (N-VA) gikk i regjering i 2014 har det iherdig forsøkt å komme seg rundt dette skjæret.

N-VA oppsto i 2001 fra asken av sentrumspartiet Volksunie som man mente var for venstrevridd. Ni år senere ble N-VA landets største parti med betydelig drahjelp fra den nye økonomiske eliten i nord. Det konservative partiprogrammet kaller den belgiske staten en «mosegrodd labyrint»: I effektivitetens navn skal alt som fortsatt er føderalt, det vil si styrt av sentralstaten, «bli Flanderns og Vallonias eiendom» (sosial- og trygdesystem, rettsvesen) eller fjernes («ikke-lønnsomme» tilskudd). (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Le Monde diplomatiques framtid

Neste sak

Krisen i Catalonia oppsto i Madrid

Mer Belgia

Kommunistpanikk i belgisk politikk

I sommer ble det venstreradikale Arbeiderpartiet (PTB/PvdA) Vallonias største parti i en meningsmåling. Det har skapt full panikk i belgisk politikk.

Begjæret etter selvstyre

Flandern nyter en historisk revansj over det tidligere så dominerende Vallonia. Mens Flandern i 2007 var blant de 30 rikeste regionene i EU, har ikke Vallonia klart å fordøye 60- og 70-tallets omfattende industrikrise. Men nå trues også det velstående Flandern av økonomisk nedgang.

Dømt til å komme overens

Det virker som spliden mellom nederlandsktalende og fransktalende er i ferd med å rive Belgia i stykker. Splittelsen er ikke bare språklig, men også ideologisk og kulturell. Den belgiske «språkgrensen» mellom Flandern og Vallonia har offisielt bare eksistert i en kort periode. Men i praksis kan den spores flere århundrer tilbake. Først var fransk elitens språk, og nederlandsk ble ignorert. Med Flanderns økonomiske vekst har situasjonen endret seg. På 70-tallet ble alle partiene internt splittet til uavhengige partier ? et flamsk og et fransktalende. Det politiske tyngdepunktet skiller de to regionene fra hverandre, til høyre i Flandern og i sentrum-venstre i Vallonia. I sentrum for stridighetene står Brussels status. EU-hovedstaden er en fransktalende enklave i den sørlige delen av Flandern. Er det føderale Belgia i ferd med å revne?

0 kr 0