Skjult og åpenbart

Happy End er muligens Hanekes mest humoristisk ladde film, om en storfamilie der omtanken er mer marginal enn maktkamp og perversjoner, med migrantkrisen i Calais som bakteppe.

Happy End? Ikke akkurat en tittel man umiddelbart forbinder med Michael Haneke. Snarere vekker navnet hans assosiasjoner til et handlingsunivers der folk skader seg psykisk og fysisk, til utspekulert plaging eller vold for moro skyld, til trøblete personer som kolliderer med andre trøblete personer, til problematisk eller sågar sykelig erotikk. Haneke er på ingen måte kjent for å være noen lystspillkonge eller moromann. Like fullt har han har flere ganger, senest i oktober til det franske ukemagasinet L’Obs, uttalt at han har inspirasjonskilder innen komisjangeren: Chaplin, selvfølgelig, men også George Cukors klassiske Hollywood-lystspill fra 1940- og 1950-tallet og tidlig Woody Allen. Men Happy End? Det må være ganske ironisk ment.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Definerte øvelser, friske sprell

Neste sak

Israels glasstak

Andre saker om Film

De glemte filmpionerene

De mange kvinnelige regissørene og manusforfatterne som deltok i stumfilmens gullalder har i stor grad blitt

Spill for galleriet

Coastal Elites er en samling koronabetingede «henvendelser hjemmefra». Novellefilmene fungerer best gjennom menneskene vi møter, mer

Den sovjetiske løgn

Den sorte jord burde brødføde en hel befolkning. Det er beretningen, som det sovjetiske regime tillader

Opp av asken

Gjenoppstandelsen til den en gang konkursrammede byen Stockton i California er en prosess det sikkert er

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.