En besøkende titter inn i John Baldessaris Beethoven's Trumpet (With Ear) Opus # 133 på kunstmessen Art Basel i Hong Kong 15. mars 2015. Foto: ANTHONY WALLAC, AFP / ntb scanpix.

Prisen på det uvurderlige

Et lite maleri tilskrevet Leonardo da Vinci ble nylig solgt for 385 millioner euro. Munchs Skrik gikk i 2012 for 91 millioner euro. De spektakulære salgene får all oppmerksomheten, men hvert år selges mange tusen «vanlige» verk i et marked hvor ingen helt skjønner hvordan prisene blir bestemt.

Hvordan dannes prisene på kunstmarkedet? Prisoversiktene i kommersielle databaser som Artprice gir inntrykk av et globalt og transparent marked på 1,58 milliarder dollar (juli 2016–juni 2017) hvor alt er perfekt regulert av tilbud og etterspørsel. Men spør du hvordan disse «uvurderlige» varene konkret blir prissatt møter du en vegg av tåke. I et forsøk på å forstå hvordan prisene settes i kunstmarkedet har jeg og tre andre sosiologer intervjuet aktørene i et av fyrtårnene i dette universet: kunstmessen Art Basel, «kunstens OL», som hvert år arrangeres i Basel, Miami Beach og Hongkong.[ref] Se Franz Schultheis, Erwin Single, Stephan Egger og Thomas Mazzurana, When Art Meets Money. Encounters at the Art Basel, Buchhandlung Walther König, Köln, 2015. Intervjuene er gjort på betingelse av anonymitet.[/ref]

For å forstå logikken må man se bakenfor – eller snarere under – de spektakulære enkeltsalgene med de store stjernene, som salget i mai av et maleri av Jean-Michel Basquiat for 99 millioner euro. Man må rette blikket mot de andre, mot massen av «vanlige» kunsthandlere, samlere og gallerister i primærmarkedet (hvor nylagde kunstverk finner en førstekjøper, hovedsakelig via en gallerist) og i den lavere delen av sekundærmarkedet (videresalg, spesielt på auksjon). Intervjuene vi har gjort med disse har avdekket et helt sett med uuttalte regler. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Lille menneske, stort rum

Neste sak

Innsiden ut, utsiden inn

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den

0 kr 0