Prisen på det uvurderlige

Et lite maleri tilskrevet Leonardo da Vinci ble nylig solgt for 385 millioner euro. Munchs Skrik gikk i 2012 for 91 millioner euro. De spektakulære salgene får all oppmerksomheten, men hvert år selges mange tusen «vanlige» verk i et marked hvor ingen helt skjønner hvordan prisene blir bestemt.

januar 2018
En besøkende titter inn i John Baldessaris Beethoven's Trumpet (With Ear) Opus # 133 på kunstmessen Art Basel i Hong Kong 15. mars 2015. Foto: ANTHONY WALLAC, AFP / ntb scanpix.

Hvordan dannes prisene på kunstmarkedet? Prisoversiktene i kommersielle databaser som Artprice gir inntrykk av et globalt og transparent marked på 1,58 milliarder dollar (juli 2016–juni 2017) hvor alt er perfekt regulert av tilbud og etterspørsel. Men spør du hvordan disse «uvurderlige» varene konkret blir prissatt møter du en vegg av tåke. I et forsøk på å forstå hvordan prisene settes i kunstmarkedet har jeg og tre andre sosiologer intervjuet aktørene i et av fyrtårnene i dette universet: kunstmessen Art Basel, «kunstens OL», som hvert år arrangeres i Basel, Miami Beach og Hongkong.

For å forstå logikken må man se bakenfor – eller snarere under – de spektakulære enkeltsalgene med de store stjernene, som salget i mai av et maleri av Jean-Michel Basquiat for 99 millioner euro. Man må rette blikket mot de andre, mot massen av «vanlige» kunsthandlere, samlere og gallerister i primærmarkedet (hvor nylagde kunstverk finner en førstekjøper, hovedsakelig via en gallerist) og i den lavere delen av sekundærmarkedet (videresalg, spesielt på auksjon). Intervjuene vi har gjort med disse har avdekket et helt sett med uuttalte regler. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal