Prisen på det uvurderlige

Et lite maleri tilskrevet Leonardo da Vinci ble nylig solgt for 385 millioner euro. Munchs Skrik gikk i 2012 for 91 millioner euro. De spektakulære salgene får all oppmerksomheten, men hvert år selges mange tusen «vanlige» verk i et marked hvor ingen helt skjønner hvordan prisene blir bestemt.

Hvordan dannes prisene på kunstmarkedet? Prisoversiktene i kommersielle databaser som Artprice gir inntrykk av et globalt og transparent marked på 1,58 milliarder dollar (juli 2016–juni 2017) hvor alt er perfekt regulert av tilbud og etterspørsel. Men spør du hvordan disse «uvurderlige» varene konkret blir prissatt møter du en vegg av tåke. I et forsøk på å forstå hvordan prisene settes i kunstmarkedet har jeg og tre andre sosiologer intervjuet aktørene i et av fyrtårnene i dette universet: kunstmessen Art Basel, «kunstens OL», som hvert år arrangeres i Basel, Miami Beach og Hongkong.

For å forstå logikken må man se bakenfor – eller snarere under – de spektakulære enkeltsalgene med de store stjernene, som salget i mai av et maleri av Jean-Michel Basquiat for 99 millioner euro. Man må rette blikket mot de andre, mot massen av «vanlige» kunsthandlere, samlere og gallerister i primærmarkedet (hvor nylagde kunstverk finner en førstekjøper, hovedsakelig via en gallerist) og i den lavere delen av sekundærmarkedet (videresalg, spesielt på auksjon). Intervjuene vi har gjort med disse har avdekket et helt sett med uuttalte regler. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Lille menneske, stort rum

Neste sak

Innsiden ut, utsiden inn

Mer Kunst

Den kloge narrer den teatralske

Frida Kahlo og Maverick Modigliani er to vidt forskellige bud på et kunstnerportræt. Den ene konventionel og klog, den anden visuelt ambitiøs, men også rigeligt teatralsk og insisterende.

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste omveltningene i samtiden og nazismens framvekst.

Revolusjonen ifølge Chagall

Kunstrevolusjonen etter 1917 blir oftere forbundet med Kasimir Malevitsj enn Marc Chagall. Chagall bidro imidlertid også med en kunstskole hvor avantgarden møtte folket.

Hvem eier rettighetene til historisk lidelse?

Et maleri av Emmett Till, en svart tenåring fra Chicago som ble drept i 1955, har fått rasismebeskyldninger til å hagle på begge sider av Atlanteren. Striden dreier seg imidlertid ikke om rasistisk kunst, men om hvem som skal få profittere på antirasismen.

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet» inni eller rundt dem. Siden har hun lagd monumentale avstøpninger av tomrommene i hele hus. I disse dager vises en retrospektiv utstilling av verkene hennes på Tate Britain.

0 kr 0