Tilbake til Orly

La Jetée er en fiksjon som ikke anerkjenner terrorbalansen og krigens død, men som «alltid allerede» har anerkjent at døden, med sine virkelige kirkegårder og graver, i uoverskuelig fremtid vil være en betingelse for menneskelig eksistens.

Tidsreiser til fremtid og primært fortid, med en atomkrig som tragisk bakgrunn. Hovedpersonen skal reise tilbake og gjenoppleve en gåtefull og skremmende hendelse som finner sted på flyplassen Orly tidlig i forløpet, før krigsutbruddet. Når scenen kommer tilbake mot slutten, gjenkjenner vi den, men perspektivet er forandret: Den unge gutten fra åpningsscenen har blitt til mannen som leter etter en kvinne, og som blir skutt. Gjentagelse rommer en avgjørende forskjell, noe som blir et nøkkelelement i 1960-tallets filmkunst. Kortfilmen La Jetée fra 1962 skulle med tiden gjøre essayfilmkunstneren og den senere eksperimentelle cd-romskaperen Chris Marker berømt.

Da det britiske filmtidsskrifteamp;t Sight & Sound kåret verdens beste filmer i 2012 var La Jetée den eneste kortfilmen blant de 50 øverste på listen. Det var oppsiktsvekkende, for ikke bare er La Jetée knappe 28 minutter lang, den er på sett og vis ikke en film, den kunne sågar kalles en ikke-film. Den er mer å regne som en fotomontasje, i undertittelen klassifisert som «fotoroman», og er komponert som en serie stillbilder, der montasje og overtoning erstatter bilder i bevegelse, som inntreffer kun en eneste gang. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Slekt som vare

Neste sak

Lille menneske, stort rum

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0