Tidsreiser til fremtid og primært fortid, med en atomkrig som tragisk bakgrunn. Hovedpersonen skal reise tilbake og gjenoppleve en gåtefull og skremmende hendelse som finner sted på flyplassen Orly tidlig i forløpet, før krigsutbruddet. Når scenen kommer tilbake mot slutten, gjenkjenner vi den, men perspektivet er forandret: Den unge gutten fra åpningsscenen har blitt til mannen som leter etter en kvinne, og som blir skutt. Gjentagelse rommer en avgjørende forskjell, noe som blir et nøkkelelement i 1960-tallets filmkunst. Kortfilmen La Jetée fra 1962 skulle med tiden gjøre essayfilmkunstneren og den senere eksperimentelle cd-romskaperen Chris Marker berømt.
Da det britiske filmtidsskrifteamp;t Sight & Sound kåret verdens beste filmer i 2012 var La Jetée den eneste kortfilmen blant de 50 øverste på listen. Det var oppsiktsvekkende, for ikke bare er La Jetée knappe 28 minutter lang, den er på sett og vis ikke en film, den kunne sågar kalles en ikke-film. Den er mer å regne som en fotomontasje, i undertittelen klassifisert som «fotoroman», og er komponert som en serie stillbilder, der montasje og overtoning erstatter bilder i bevegelse, som inntreffer kun en eneste gang. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
