Ecuadors daværende president Rafael Correa (t.v.) viser fram sine oljedekkede hender ved en av Chevrons oljebrønner i Aguarico, 17. september 2013. På grunn av miljø­skadene gikk landet til søksmål mot den amerikanske oljegiganten, et søksmål landet først vant, men siden tapte i en ankerettssak. Foto: RODRIGO BUENDIA, AFp / ntb scanpix
/

Å styre i mediedemokratiets tidsalder

Bare halvparten av det vi har oppnådd, ville ført til borgerkrig for noen tiår siden, skriver Rafael Correa, som her gjør opp status for venstresidens seire og nederlag i Latin-Amerika de siste tjue årene.

Etter den lange nyliberale natten på 90-tallet, og etter at Hugo Chávez ble valgt i Venezuela i 1998, kollapset de latinamerikanske høyrebastionene som korthus. Da venstrebølgen var på sitt sterkeste i 2009, var åtte av de ti største landene i Sør-Amerika styrt av venstreregjeringer, i tillegg til El Salvador, Nicaragua, Honduras, Den dominikanske republikken og Guatemala. I sistnevnte var det første gang de progressive satt med makten, i likhet med i Paraguay.

De første årene i det 21. århundret var preget av store økonomiske, sosiale og politiske framskritt, med vekt på suverenitet, verdighet og geopolitisk selvstendighet. Framskrittene ble gjort mulig av økte råvarepriser, men forutsatte at rikdommen ble investert i våre folks velferd.[ref] For eksempel steg det ecuadorianske helsebudsjettet fra 0,6 prosent av BNP i 2000 til 7,5 prosent i 2013. (Alle fotnotene er lagt til av redaksjonen.)[/ref] Det var nettopp det som ble gjort. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Sneens knitren

Neste sak

Der verden faller på plass

Andre saker om Ecuador

Helse for folket

I ti år har Ecuador forsøkt å gjenoppbygge det offentlige helsevesenet etter

0 kr 0