/

Å styre i mediedemokratiets tidsalder

Bare halvparten av det vi har oppnådd, ville ført til borgerkrig for noen tiår siden, skriver Rafael Correa, som her gjør opp status for venstresidens seire og nederlag i Latin-Amerika de siste tjue årene.

Ecuadors daværende president Rafael Correa (t.v.) viser fram sine oljedekkede hender ved en av Chevrons oljebrønner i Aguarico, 17. september 2013. På grunn av miljø­skadene gikk landet til søksmål mot den amerikanske oljegiganten, et søksmål landet først vant, men siden tapte i en ankerettssak. Foto: RODRIGO BUENDIA, AFp / ntb scanpix

Etter den lange nyliberale natten på 90-tallet, og etter at Hugo Chávez ble valgt i Venezuela i 1998, kollapset de latinamerikanske høyrebastionene som korthus. Da venstrebølgen var på sitt sterkeste i 2009, var åtte av de ti største landene i Sør-Amerika styrt av venstreregjeringer, i tillegg til El Salvador, Nicaragua, Honduras, Den dominikanske republikken og Guatemala. I sistnevnte var det første gang de progressive satt med makten, i likhet med i Paraguay.

De første årene i det 21. århundret var preget av store økonomiske, sosiale og politiske framskritt, med vekt på suverenitet, verdighet og geopolitisk selvstendighet. Framskrittene ble gjort mulig av økte råvarepriser, men forutsatte at rikdommen ble investert i våre folks velferd.Det var nettopp det som ble gjort. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0