Den borgerlige dissidenten

Mary Wollstonecraft var en dristig tenker og levde et ukonvensjonelt liv. Forfatterskapet hennes var et sentralt bidrag til politiseringen av kvinners situasjon.

I 1911 beskrev Emma Goldman henne som en pioner for menneskelig framskritt og en forkjemper for de utstøtte. Mary Wollstonecraft (1759–1797) var da blitt mer eller mindre glemt utenfor England. Wollstonecraft var en av de første til å tenke kvinners skjebne politisk, og hennes eget liv ble preget av et sterkt ønske om å bryte barrierer. Hun ble sentral i både feminismen og den engelske radikalismen. Ifølge den marxistiske historikeren Edward P. Thompson var hun avgjørende for den første utkrystalliseringen av en arbeiderklassebevissthet i England.

Fra 1760-tallet samlet «radikalerne» reformistene i middelklassen. Etter den franske revolusjonen i 1789, fikk bevegelsen et større omfang med kravene om demokrati, innflytelsen fra jakobinismen og avvisningen av det aristokratiske handelsoligarkiet. To tenkere var viktig for denne oppvåkningen: Thomas Paine og William Godwin. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Kvinnene redder Indias landbruk

Neste sak

Den nye atomalderen

Mer Litteratur

Fra Don Quijote til Sancho Panza

Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

0 kr 0