Hvordan bruke Spinoza?

En bok om Spinoza har solgt over 200 000 eksemplarer siden den kom ut i Frankrike i november. 1600-tallsfilosofen inntar igjen fransk samtidsdebatt.

Baruch Spinoza har tilsynelatende ingenting som tilsier at han skulle bli en sentral figur i fransk samtidsdebatt, nesten fire århundrer etter sin død (han ble født i Amsterdam i 1632 og døde i 1677). Han levde et rolig liv viet til filosofien, og døde ikke engang for ideene sine slik Sokrates gjorde, men av noe så hverdagslig som tuberkulose. Som om ikke det var nok, så er tenkningen hans heller ikke spesielt tilgjengelig. Den kan snarere være ganske avskrekkende for lekfolk. Hovedverket Etikk presenterer seg som en «etikk bevist på geometrisk vis». Her utlegger Spinoza grunnsetninger, læresetninger og lemma (lånesetninger, midlertidige påstander som ledd i bevisførselen) på løpende bånd, og legger samtidig til sine scholia (anmerkninger).

På fransk radio snakker man nå oppglødd om Spinoza, og ikke bare på statlige France Culture, men også den kommersielle og heller overfladiske kanalen Europe 1. President Emmanuel Macron er også innom noen av Spinozas sentrale begreper (især «triste følelser»), både i boka Révolution (2016) og i intervjuer. Selv ordføreren i Marseille, Jean-Claude Gaudin, som ikke er kjent for sine intellektuelle tilbøyeligheter, har uttalt at han «setter sin lit til Spinoza» (Le Point, 10. februar). Og blant de mange nye bøkene om Spinoza er det minst én som skiller seg ut, om så bare med salgstallene: Frédéric Lenoirs Le Miracle Spinoza har solgt over 200 000 eksemplarer siden den kom ut i november. Til sammenligning solgte den mestselgende franske artisten, rapperen Soprano, 400 000 album i fjor. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Kadyrovs islamisering

Neste sak

Labours gjenoppstandelse

Mer Filosofi

Verdens ende eller framtidens begynnelse

Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.

Lyset efter Gud

Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter Sloterdijk skrevet en moderne historie om sjælens mutationer og mulige genkomst i en sekulariseret og artificiel maskinalder.

0 kr 0