De nye fortellingene
På begynnelsen av 1980-tallet ble det hevdet at «de store fortellingene» som ga historien en mening og retning, var en illusjon. Mens én stor fortelling aldri har forsvunnet, er andre
på vei tilbake i overraskende former.
Alt er fiksjon, unntatt markedet
Under fernissen av vitenskapelighet i Yuval Noah Hararis globale suksesstrilogi om menneskets historie og framtid skjuler det seg et banalt forsvar for dagens rådende ideologi.
Tilbake til Edens hage
Mennesket ble lenge ansett som Guds favoritt. Selv da dette verdenssynet mistet sin relevans beholdt mennesket sin opphøyde posisjon. Dette hierarkiet blant de levende vesenene blir nå utfordret.
Hvordan bruke Spinoza?
En bok om Spinoza har solgt over 200 000 eksemplarer siden den kom ut i Frankrike i november. 1600-tallsfilosofen inntar igjen fransk samtidsdebatt.
Onfray og den hellige naturen
Michel Onfray har solgt bøker i bøtter og spann som en antikonform, livsbejaende rasjonalist. Men i sin nyeste bok, Cosmos, knytter den franske filosofen an til en tenkning som hyller irrasjonalitet og tradisjon.
Virkelighetens konspiratoriske speilbilde
Hva er vel fiksjonen uten jakten på en skjult sannhet? Fra Balzac til Dan Brown, fra James Bond til Matrix, mellom politiske intriger og metafysisk søken, gjenfinner vi konspirasjonstenkningen som grunnleggende element i populærkulturen.
Drøm og dåd
Den politiske kunsten har lenge blitt anklaget for å være mindre kreativ. Det finnes mange destruktive eksempler på kunst lagd under offisielle dogmer, og kunst redusert til teser. Men de estetiske valgene inngår alltid i en politisk kontekst.
Rousseaus revolusjoner
I år er det 300 år siden forfatteren og filosofen Jean-Jacques Rousseau ble født. Vandreren og naturalisten fra Genève fornyet den franske litteraturen og politisk tenkning. Med spørsmålet om betingelsene for likhet mellom mennesker, skrev han prologen til kommende revolusjoner.
I Badious hule
I en tid hvor ideen om kommunisme blir uglesett, vekker den franske filosofen Alain Badiou interesse verden over for sitt forsvar av den.
Pissarros «sosiale nedrigheter»
Camille Pissarro (1830–1903) huskes oftest som en av impresjonistene, en bevegelse som ble misforstått i sin samtid men i dag hylles for måten den klarte å fange skjønnheten til det forgjengelige. Men dette er en underlig selektiv historisk hukommelse. Det beviser den nylig gjenutgitte skisseboka til Pissarro.
Individualisme uten individualitet
Hva skjer når individer ikke lenger er nysgjerrig på annet enn det som angår dem personlig? Eller har mennesket en tvers i gjennom dårlig natur som er spontant overgitt til begjærstilfredsstillelse, til sine egoistiske instinkter? I dag har vi en enorm etterspørsel etter selvrealiseringsteknikker. Men hvem tar ansvar for den sosiale utilfredsheten til individene som ikke er viljesterke nok til «å bli alt det de kan være»?
Jurist, filosof og nazist
Carl Schmitts tanker har de siste femten årene tydelig hatt innflytelse på dagens politiske og intellektuelle debatt. Han forkastet separasjonen mellom rettsvitenskap og politikk. Loven er heller en konkret vilje, et påbud og et uttrykk for myndighet. Schmitt var både motstander av reformasjonen, romantikken, revolusjonen og marxismen.
Når gjøglerne streiker
Sommeren i Frankrike ble preget av at kulturarbeidere streiket mot kutt i systemet for utbetaling av arbeidsledighetstrygd til frilansere. Flere store festivaler ble avlyst på grunn av streiken. I franske medier ble de streikende ofte redusert til irrasjonelle følelsesmennesker, og konflikten omtalt som et «selvmord». Fordi det dreide seg om kunstnere?