Teknisk sjef ved Lerøy, Harald Sveier, viser meg rundt på forsøksanlegget Sagen 2 i Samnanger kommune. Her har verdens nest største lakseoppdrettsselskap en hall med bassenger med en hærskare av rognkjeks, en liten sugefisk som spiser lakselus. «Vi produserer rundt seks millioner rognkjeks i året», forteller Sveier. «Det gjør at vi reduserer bruken av lusemiddel med 90 prosent.» Han viser meg også en prototype kalt Tubemerd. 300 000 laksesmolt blir produsert på noen måneder i plastkonstruksjonen på litt over femti meter som flyter ute i fjorden. Det har en kunstig strøm av sjøvann pumpet opp fra havdypet: «På 35 meter er vannet fritt for lakselus», forteller Sveier. «Laksen svømmer i strømmen og blir i bedre form. Avføring og avfall blir samlet opp og renset» - i stedet for å forurense fjordbunnen som de vanlige oppdrettsanleggene ofte blir kritisert for. Lerøy skal i løpet av høsten teste ut et lignende anlegg som er «fire ganger større, med en kapasitet på 1,2 millioner laks». Prisen på prosjektet er «konfidensielt».
På Cermaqs hovedkontor i Oslo får jeg også se en rekke innovative prosjekter, som iFarm: «Med det kan vi behandle bare den laksen faktisk som trenger det», forteller Wenche Grønbrekk, leder for bærekraft og risiko i selskapet som eies av Mitsubishi. «Hver fisk blir identifisert av et system med ansiktsgjenkjenning.» (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.
Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
