Teknisk sjef ved Lerøy, Harald Sveier, viser meg rundt på forsøksanlegget Sagen 2 i Samnanger kommune. Her har verdens nest største lakseoppdrettsselskap en hall med bassenger med en hærskare av rognkjeks, en liten sugefisk som spiser lakselus. «Vi produserer rundt seks millioner rognkjeks i året», forteller Sveier. «Det gjør at vi reduserer bruken av lusemiddel med 90 prosent.» Han viser meg også en prototype kalt Tubemerd. 300 000 laksesmolt blir produsert på noen måneder i plastkonstruksjonen på litt over femti meter som flyter ute i fjorden. Det har en kunstig strøm av sjøvann pumpet opp fra havdypet: «På 35 meter er vannet fritt for lakselus», forteller Sveier. «Laksen svømmer i strømmen og blir i bedre form. Avføring og avfall blir samlet opp og renset» - i stedet for å forurense fjordbunnen som de vanlige oppdrettsanleggene ofte blir kritisert for. Lerøy skal i løpet av høsten teste ut et lignende anlegg som er «fire ganger større, med en kapasitet på 1,2 millioner laks». Prisen på prosjektet er «konfidensielt».
På Cermaqs hovedkontor i Oslo får jeg også se en rekke innovative prosjekter, som iFarm: «Med det kan vi behandle bare den laksen faktisk som trenger det», forteller Wenche Grønbrekk, leder for bærekraft og risiko i selskapet som eies av Mitsubishi. «Hver fisk blir identifisert av et system med ansiktsgjenkjenning.» (…)
