Ortegas brutale blindspor

I Nicaragua finnes det to motstridende framstillinger av den politiske volden landet har opplevd siden april. President og tidligere revolusjonær sandinistleder Daniel Ortega som kom tilbake til makten i 2006, hevder at han er utsatt for et «kupp» eller en «sammensvergelse» fra «terrorister», «forbrytere» og «narkobaroner». På den andre siden sier demonstrantene – studenter, bønder, pensjonister, urfolk – i de angivelig spontane massedemonstrasjonene at de vil avsette det «korrupte Ortega-diktaturet» med fredelige midler.

I Europa så vel som Nord- og Sør-Amerika er den internasjonalistiske venstresiden som tidligere var solidarisk med Den sandinistiske frigjøringsfronten (FSLN), som Ortega har styrt siden 1980-tallet, splittet i synet på presidenten. I likhet med de fleste tidligere kommandantene, politiske lederne og intellektuelle som har forlatt FSLN i skuffelse eller blitt kastet ut, kritiserer mange i utlandet regjeringen for å være nyliberal, konservativ og autoritær, og for å føre den internasjonale opinionen bak lyset når den kaller seg sosialistisk. Blant disse er zapatistene i Mexico, De jordløses bevegelse i Brasil og Uruguays tidligere president José «Pepe» Mujica. På den andre siden mener blant annet Foro de São Paulo, en årlig konferanse som samler de fleste venstrepartiene i Latin-Amerika, at USA har en finger med i spillet, i tillegg til en nasjonal høyreside som vil kvitte seg med en venstreregjering. Beviset er, ifølge dem, at mange næringslivsledere og det katolske lederskapet har angrepet Ortega – men de glemmer å nevne at næringslivet og kirken tidligere var hans viktigste støttespillere. (…)