Formenes kraft

Navnet er blitt synonymt med banebrytende arkitektur, men Bauhaus (1919–1933) var først og fremst en revolusjonær skole.

Bauhaus-lokalene i Dessau, tegnet av Walter Gropius og laget i glass, stål og betong, er et skoleeksempel på modernistisk arkitektur. Foto: Wikimedia Commons.

Tyskland, januar 1919. Etter keiser Wilhelm 2s abdikasjon innledes en tid med både revolusjonær og kontrarevolusjonær spenning. Parlamentsmedlemmene i Berlin får ikke ro til å bestemme landets framtid. Nasjonalforsamlingen blir derfor midlertidig flyttet til Weimar, en liten by i Thüringen kjent for forfattere som Goethe og Schiller, hvor stemningen er langt roligere. I byens teater i februar 1919 begynner de folkevalgte å drøfte en ny grunnlov for den kommende tyske republikken, mens det står soldater på hvert gatehjørne.

Den 35-årige arkitekten Walter Gropius fra Berlin befinner seg også i Weimar. Han er dimittert etter å ha blitt såret i Slaget om Somme i 1917 og har fått tilslag fra regionalregjeringen for et gammelt prosjekt om å gjenopplive byens kunst- og håndverkskole. Skolen var bygd og ledet av den belgiske art nouveau-arkitekten og -maleren Henry Van de Velde. Siden 1916 hadde bygget blitt brukt som militærsykehus. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0