Bauhaus-lokalene i Dessau, tegnet av Walter Gropius og laget i glass, stål og betong, er et skoleeksempel på modernistisk arkitektur. Foto: Wikimedia Commons.

Formenes kraft

Navnet er blitt synonymt med banebrytende arkitektur, men Bauhaus (1919–1933) var først og fremst en revolusjonær skole.

Tyskland, januar 1919. Etter keiser Wilhelm 2s abdikasjon innledes en tid med både revolusjonær og kontrarevolusjonær spenning. Parlamentsmedlemmene i Berlin får ikke ro til å bestemme landets framtid. Nasjonalforsamlingen blir derfor midlertidig flyttet til Weimar, en liten by i Thüringen kjent for forfattere som Goethe og Schiller, hvor stemningen er langt roligere. I byens teater i februar 1919 begynner de folkevalgte å drøfte en ny grunnlov for den kommende tyske republikken, mens det står soldater på hvert gatehjørne.

Den 35-årige arkitekten Walter Gropius fra Berlin befinner seg også i Weimar. Han er dimittert etter å ha blitt såret i Slaget om Somme i 1917 og har fått tilslag fra regionalregjeringen for et gammelt prosjekt om å gjenopplive byens kunst- og håndverkskole. Skolen var bygd og ledet av den belgiske art nouveau-arkitekten og -maleren Henry Van de Velde. Siden 1916 hadde bygget blitt brukt som militærsykehus. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Eksportkredittbyråenes ukjente rolle

Neste sak

Pensjonspenger til miljøplyndring

Andre saker om Arkitektur

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan,

Veldedig boligbygging

Tildelingen av «nobelprisen» i arkitektur til den relativt ukjente arkitekten Alejandro Aravena,

0 kr 0