I front mot Orbán

Orbán presenterer seg som folkets forsvarer overfor nyliberalismen, IMF og Verdensbanken, men har samtidig jobbet hardt for å svekke arbeidstakernes lovfestede rettigheter og marginalisere fagforeningene.

Den 1. januar trådte en lov om «oppmykning» av arbeidstiden i kraft som har skapt store protester og en enestående mobilisering fra fagbevegelsen. De ungarske fagorganisasjonene har lenge blitt forbundet med ettpartistaten før 1989 og har få medlemmer (ni prosent av arbeidstakerne), men er nå tilbake i politikken. En ny generasjon ledere har klart å mobilisere mange tusen mennesker i Budapest i protest mot statsminister Viktor Orbáns autoritære politikk og «slavelov».

Den nye loven lar arbeidsgiverne kreve at de ansatte, som allerede har 40 timers arbeidsuke, jobber 400 timer overtid i året – mot 250 tidligere og 84 på begynnelsen av 90-tallet. I tillegg vil beregningen av overtiden utvides til tre år, mot ett år tidligere. Ungarns største fagforbund, MaSZSZ, mener det vil «føre til en betydelig forverring av arbeidsvilkårene og mer utbytting av arbeiderne». For første gang siden høyrepartiet Fidesz kom tilbake til makten i 2010 har flere hundre demonstranter samlet seg i et titalls byer i distriktene, alle med slagordet: «Vi vil ikke være slaver!» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

Begge er verst

Neste sak

Opprørsvind på Balkan

Andre saker om Ungarn

Default thumbnail

Det ungarske opprøret

Budapestrevolusjonen var et radikalt og
egalitært revolusjonært prosjekt. Gjennom generalstreik, oppretting av
selvstendige

0 kr 0