Lyst og lengsel

I sin merkelige splittethet er Serotonin et sterkt stykke litteratur, hvor Houellebecqs sedvanlige pornofiksering bare er et langt preludium til en fortelling om lengsel etter lykke.

Michel Houellebecq, som ble utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen 1. januar i år, har siden 1990-tallet etset seg inn i litteraturhistorien gjennom en rekke sivilisasjonskritiske fiksjoner og fortsetter i samme sporet med sin nye roman, Serotonin. Tittelen viser til et lykkehormon som brukes i antidepressiva. I romanen får vi vite at Seroplex og Prozac fikk en (fiktiv) utfordrer i 2017, kalt Captorix. Medikamentet blir beskrevet som forbløffende effektivt, men med enkelte uønskede bivirkninger, som kvalme, sviktende kjønnsdrift og impotens. Fortelleren slår fast lakonisk: «Kvalme var jeg aldri plaget av.»

Kvalme er heller ikke et dominerende trekk ved Serotonin og stort sett begrenset til én scene. Ikke uventet gir romanen et urovekkende bilde av Frankrikes og Europas samtid. I sin samtidssatire (som omfatter alt fra røykeforbud til den endeløse rekken av matprogrammer på TV) er den både rampete og fininnstilt, den glir tidvis ut i noen lange transportetapper, men imponerer gjentatte ganger med en tett vev av minner og levende vekslinger, især mellom fortellerens forhold til sentrale kvinner i sitt liv. Serotonin er som helhet ikke den mest rasende av Houellebecqs bøker, ettersom det også gis plass til både undring og sensibilitet, men jeg-fortelleren er langt fra fri for irritasjon og vrede. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

For en europeisk vår i mai

Neste sak

Tilbake til fortiden

Mer Litteratur

Fra Don Quijote til Sancho Panza

Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

0 kr 0