Tingenes allmenne forveksling og forvandling

Marx’ lesning av Shakespeare bidrar til en dypere forståelse av hans teori om pengenes verdi, men inneholder også grunnleggende elementer til en teori om dramatisk litteratur. Penger er representasjon, men denne representasjonen er ikke bare en abstraksjon, men også noe teatralt.

Marx’ verker har gitt opphav til en lang tradisjon av marxistisk litteraturteori og -kritikk med en rekke Shakespeare-lesninger, fra Lukács, Benjamin og Brecht til Adorno og Jameson. Samtidig spilte Shakespeare en viktig rolle for Marx. Han var en Shakespeare-leser, ikke bare i den forstand at Shakespeares stykker hadde betydning for utviklingen av noen av hans begreper og innsikter, men også fordi han la fram en skisse til en teori om Shakespeare som kan ha gyldighet for dramatisk litteratur i sin alminnelighet.

Ifølge R. S. White kan man i Marx’ samlede verk finne sitater fra minst 25 av Shakespeares skuespill. De fleste eksperter betrakter disse sitatene som en form for språklig utsmykning, et slags billedspråk som skal hjelpe lesningen av tunge verk fylt av økonomiske formler og kompliserte dialektiske resonnementer. Det finnes imidlertid også noen forsøk på å yte Shakespeares rolle i Marx’ tenkning større rettferdighet. Disse har framfor alt fokusert på hans lesninger av Shakespeare med hensyn til tema som penger, verdi og tingliggjøring. Like mye som Marx’ lesning av Shakespeare bidrar til en dypere forståelse av hans teori om pengenes verdi og om tingliggjøring, inneholder Marx’ teori også grunnleggende elementer til en teori om dramatisk litteratur. Penger er representasjon, men denne representasjonen er ikke bare en abstraksjon, men også noe teatralt. Eller omvendt, i Marx’ forståelse av den representasjon som ligger til grunn for penger, finnes det også en forståelse av teatralsk representasjon. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Hvem er redd for Kina?

Neste sak

Paradoksalt placebo

Mer Filosofi

Verdens ende eller framtidens begynnelse

Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.

Lyset efter Gud

Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter Sloterdijk skrevet en moderne historie om sjælens mutationer og mulige genkomst i en sekulariseret og artificiel maskinalder.

0 kr 0