Satire og metafysikk

Etter den sjangermessig sammensatte Personal Shopper (2016) er Olivier Assayas nå ute med et artig stykke komidrama og samtidssatire. Mellom linjene veksler mellom å være florlett fransk kosefilm og et skarpt fokus på et miljø som skaper fantasirike fortellinger, men også unødvendige mellommenneskelige forviklinger. Handlingen har elementer av en komedieform som er velkjent på fransk, den såkalte marivaudage (etter 1700-tallsforfatteren Marivaux som skrev lystspill med satirisk brodd). Mellom linjene har, for å bruke filmens eget begrepspar, en kontinuerlig veksling mellom feel good og feel bad, hvor man aldri kan være helt sikker på hva neste scene vil by på. Bare at nye, utspekulerte forviklinger vil dukke opp.

Kort fortalt har vi å gjøre med en film om teatralsk utroskap og et forlagsmiljø i omstilling, der digitaliseringen skaper små jordskjelv og nye allianser og mesallianser, ikke minst mellom redaktør og forfatter, en klassisk konflikt især når boka som står for tur ikke lover så godt som den forrige. Alain (Guillaume Canet) er forlegger på et anerkjent nisjeforlag og har refusert den nye, visstnok autofiksjonale boka til sin forfatter og nære venn Léonard (Vincent Macaigne). Miljøet er tett, og når neste roman ligner mistenkelig på en autofiksjon og så blir summarisk refusert, begynner flere å lure på grunnen. Det ligger mellom linjene at forlaget lenge har vært for snill med Léonard, men plutselig tråkker han på ømme tær, og tærne slår tilbake. (…)