Talende titler

Olivier Assayas' blandede herkomst har bidratt til en markant kosmopolitisme.

Olivier Assayas (f. 1955) lagde sin første dokumentariske kortfilm i 1979, og ble utpå 80-tallet med i redaksjonen til filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma, før han lagde sin første spillefilm i 1986. Hans blandede herkomst – litt ungarsk, litt fransk, litt jødisk fra Thessaloniki – har bidratt til hans markante kosmopolitisme. Det store gjennombruddet kom med den Feuillade-inspirerte vampyr-filmen Irma Vep i 1996, med daværende kjæreste Maggie Cheung i hovedrollen. Ved siden av noen bøker, som en intervjubok med Bergman sammen med Stig Björkman, dokumentarfilmer (blant annet om den taiwanske cineasten Hou Hsiao-Hsien) har han lagd et titalls spillefilmer de seneste tjue årene.

Mellom linjene (2018) heter på fransk Doubles vies og har på engelsk fått tittelen Non-Fiction. Alle titlene viser til forlagsmiljøet der handlingen primært utspiller seg, og det private kaoset som flere av skikkelsene befinner seg i. En lignende tredobbel tittel fikk Après mai (2012), som handler om tiden etter 68-opprøret og har om lag like deler ungdommelig militantisme og ungdommelig rock og rus. I Norge ble den hetende litt upresist Etter revolusjonen, mens den på engelsk fikk den mer tidstypiske tittelen Something in the Air. Den tre timer lange Carlos fra 2010, om verdens mest berømte og mest ideologisk funderte leiemorder, beholdt derimot tittelen utenfor Frankrike. I Assayas’ bidrag til sjangeren «stor skuespillerinnes comeback», (Clouds of) Sils Maria fra 2015, møter vi Maria Enders (Juliette Binoche) som etter hvert innser at hennes fordums stjernerolle er okkupert av et ungt stjerneskudd og bestemmer seg i stedet for å gjøre noe spesielt av rollen som den eldre, tilsidesatte Helena. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Gulrot og pisk

Neste sak

Forvandlingen ved Notre-Dame

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0