Over: Den syriske journalisten Marwan Hisham skildrer i Brothers of the Gun hverdagslivet i hjembyen Raqqa under IS-styre.ILLUSTRASJON: MOLLY CRABAPPLE.
Tegneserie Opprør

Etter opprørets håp

To reportasjebøker fra Ukraina og Syria beskriver fra gateplan splittelse og krig etter forhåpningsfulle opprør. Bøkene peker ikke på løsninger, men sier mye om drivkreftene bak de internasjonale brennpunktene.

Posted on

Mot slutten av Fedor Sapegins reportasjebok Et splittet folk spør direktøren ved museet for andre verdenskrig i Donetsk: «Hvordan kan vi dele land med mennesker som hyller dem som bidro til drap på sytti tusen av våre folk?» For henne er kampen mot vestvendte ukrainske nasjonalister en kamp mot fascisme. Sapegin lar spørsmålet henge som en understreking av hvor sammensatt og inngrodd i historie konflikten i Ukraina er. Boka tar utgangspunkt i Majdan-revolusjonen i 2013, men viser også hvordan sovjettiden og andre verdenskrig er med på å forklare splittelsen mellom øst og vest i landet.

I nylig utgitte Et splittet folk går russiskfødte Fedor Sapegin tilbake til Majdan-opprøret for å belyse øst-vest-konflikten i Ukraina.

Russiske Sapegin er selv født i Sovjetunionen i 1985, få år før unionen gikk i oppløsning. Han er nå bosatt i Norge, og har tidligere laget tegneserieromanen Maskinen (2013) fra Russland før revolusjonen. Inngangen i den nye boka er personlig: «Jeg flyttet til Vesten som barn, og husker nesten ingenting av hjemlandet mitt», skriver han i starten. Han ser «sår» etter Sovjets historie og sammenbrudd skape grobunn for korrupsjon, nasjonalisme og konflikter i Ukraina.

Ved vendepunktene

Fem uker etter at den prorussiske presidenten Viktor Janukovitsj ble avsatt og rømte landet i februar 2014, som følge av demonstrasjonene på Majdan-plassen, sitter Sapegin på flyet til Kiev. Det er den første av flere reiser der han gjør intervjuer og notater til det som skal bli Et splittet folk. Boka er blitt til over tid, og det er en historie med vendepunkter og ambivalens uten en klar slutt. Det forhåpningsfulle opprøret blir til borgerkrig og enda større splittelser i Ukraina. Etter løsrivelsen av Krim-halvøya (eller annekteringen, avhengig av øynene som ser) er øst-vest-konflikten også blitt mer tilspisset internasjonalt.

Både i arbeidsmåte og framstillingsform minner Et splittet folk om italienske Igorts The Ukrainian and Russian Notebooks. Egne vinklinger på historien og en sterkere tidsaktualitet gjør at Sapegins bok langt fra er noe haleheng. Intervjuene med ukrainere fra forskjellige deler av landet og med ulike ståsted skaper i sum en bred samtale om situasjonen. Sapegin møter en tollbetjent, en journalist, en leder i nasjonalistbevegelsen Høyre sektor, en tidligere politimann, en amerikansk radikal som er soldat på prorussisk side og museumsdirektøren i Donetsk.

Utover intervjuene er det to andre nivå i fortellermåten. Boka gjengir i korte trekk forspillet til Majdan-revolusjonen og de sentrale hendelsene som fulgte, med både oppsummering av det politiske spillet og dramatiske hendelser på gateplan. Det tredje nivået er Sapegins egne mer problematiserende enn konkluderende refleksjoner.

Konflikt om fortellinger

En del av intervjuene er omstendelige med for mange ruter der personene står, går eller sitter og prater. Her kunne og burde visualiseringen vært mer fristilt fra samtalesituasjonen. Iscenesettelsen ellers er godt håndverk. Tegningene er en forenklet realisme der gråtoner gir substans og stemning i rutene. Stilen er rufsete, ikke ulik en skissebok, men også detaljert. Det gir en følelse av at bildene er umiddelbare og nært på det som skjer, samtidig som miljøtegningen er presis nok til å være overbevisende.

Brothers of the Gun. ILLUSTRASJON: MOLLY CRABAPPLE.

Ukraina-konflikten er også – eller ikke minst – en kamp om fortellinger. Sapegin plasserer seg nærmere den prorussiske forståelsen enn hva som er gjengs i vestlige medier. Boka er slik sett et interessant bidrag til et mer nyansert bilde av konflikten. Gjennom intervjuene får vi oppfatninger fra ulike leire, og Sapegin beskriver overgrep og konfliktskapende handlinger på begge sider.

Boka gir liten grunn til håp om en løsning som vil forene landet. Konflikten synes fastlåst i en spiral av intolerante avgjørelser og gjerninger fra begge sider – drevet fram av historisk gods fra sovjettiden og fascismen, og forsterket av stor økonomisk ulikhet og korrupsjon.

Krigens redsler

Syriske Marwan Hisham ble en internasjonalt profilert journalist da han rapporterte på Twitter fra hjembyen Raqqa, hovedsetet for Den islamske stat (IS) i 2014–2017, før byen ble frigjort av kurdisk-arabiske styrker med støtte fra den amerikansk-ledede koalisjonen mot IS. Sammen med den amerikanske tegneren Molly Crabapple har han utgitt boka Brothers of the Gun, som skildrer krigen i Syria fra protestene mot Assad i 2011 og fram til regimet hadde tatt tilbake mye av kontrollen ved årsskiftet 2017–2018. De to kom i kontakt gjennom Twitter, og samarbeidet startet med at Crabapple lagde tegninger ut fra Hishams foto av hverdagslivet i Raqqa. Hisham var også i Mosul og Øst-Aleppo. Fotografiene og notatene hans la grunnlaget for bokutgivelsen.

Brothers of the Gun er ikke en tegneserie, men en rikt illustrert bok med sterk nærhet mellom tekst og tegningene. Alt i alt 82 tegninger, en referanse til Francisco Goyas bildeserie Krigens redsler (1810–1815) som består av det samme antallet raderinger. Crabapple er en allsidig kunstner, som også har laget flere tegneserier og har arbeidet dokumentarisk blant annet fra Guantánamo og leirene for arbeidsinnvandrere i Abu Dhabi.

Fedor Sapegin har besøkt Ukraina flere ganger i forbindelse med boka Et splittet folk, som er blitt en blanding av illustrert essay, intervjuer og reisenotater.

Både i tegnestil og komposisjon kan vi i den nye boka se likheter med Goyas legendariske krigsbilder. Crabapple bruker en tynn og skisseaktig strek med fine skraveringer, samt enkelte hvite og svarte elementer som slående kontrast. Bildene er ofte av gatemiljø med mange mennesker og mye som skjer. Ved å differensiere detaljeringen gir Crabapple likevel bildene tydelig fokus slik at noen sentrale personer eller objekter trer fram. Det gir også en visuelt interessant dybde i bildene.

Opprørets eufori og motreaksjon

Boka starter altså i 2011. Forfatteren og vennene Nael og Tareq står foran en moské i Raqqa sammen med hundrevis av andre demonstranter. De sliter mot kvelningsfornemmelsene fra tåregassen som militæret har spredd. Det stikker i ansiktet, og de forsøker å dekke seg med t-skjortene. Det er Hishams første demonstrasjon. Han beskriver godt kampgløden, den overraskende mangelen på frykt og håpet om frihet fra diktaturet.

Fem år senere er de tre vennene på alle måter splittet av krigen. En av dem har blitt IS-kriger. En annen er drept av regjeringssoldater. Og Hisham er altså blitt journalist, og har flyktet til Tyrkia. De tre vennenes ulike og dramatiske livsløp er sterke historier i seg selv. I tillegg er de bilder på krigens oppløsning av nasjonen og samfunnsordenen.

Hishams sentrale prosjekt er å skildre vanlige mennesker og hverdagslivet i krigsområdene. Det gjør han på en overbevisende måte, godt hjulpet av Crabapples tegninger som forsterker følelsen av tilstedeværelse.

Bokas store styrke er at den både i tekst og tegning forteller langt mer enn skjematiske bilder av offer eller trussel, flyktninger eller terrorister. Vi møter sammensatte mennesker og ser nyanser i situasjonene. Boka tar oss tett innpå personenes motiver. Analysen er at krigen skaper sin egen logikk som handlingene må vurderes ut fra. Det som synes irrasjonelt er kanskje ikke det likevel i de ekstreme omstendighetene etter opprørets eufori og motreaksjon.

© norske LMD
Fedor Sapegin, Et splittet folk – Intervjuer og reisenotater fra Ukraina, Minuskel forlag, 2019.
Marwan Hisham og Molly Crabapple, Brothers of the Gun – A Memoir of the Syrian War, One World, 2018.

Morten Harper er tegneseriekritiker og redaktør for Tegneserieteori.no.

Siste fra Tegneserie

0 kr 0
Gå til Toppen