Vil Versaillestraktaten bli feiret hundre år etter at signeringen 28. juni 1919 satte et endelig punktum for første verdenskrig og omorganiserte verden? Sannsynligvis ikke. Den vil nok mest nevnes for sine mangler. Avtalen levde ikke opp til forhåpningene etter krigens slutt. De beseirede mente den var urettferdig, mens seierherrene heller ikke ble enige. Mange av dem skulle senere kritisere den for ikke å ha skapt en stabil verdensorden, ettersom de brutale sanksjonene mot Tyskland ifølge dem skapte grobunn for nazismen og dermed andre verdenskrig. Historikere har også hevdet at uten avtalen ville det blitt med én verdenskrig. Etter å ha blitt utskjelt, ble innholdet i Versaillestraktaten glemt. Men historien om fredsavtalens ødeleggende virkninger skulle leve videre.
I juni 1919 måtte Weimarrepublikken motvillig signere traktaten uten noen intensjon om å etterleve den. Tyskerne mente at artikkel 231 var en dobbel straff, siden den både ga dem det moralske hovedansvaret for krigen og i tillegg påla dem å betale en gigantisk krigserstatning. Denne ideen om en elendig fredsavtale skulle også økonomen John Maynard Keynes et bidrag til noen måneder etter signeringen, med boka The Economic Consequences of the Peace som fortsatt anses som en sentral kilde for å forstå avtalens konsekvenser.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.
Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
