Modis grep om makten

Da Narendra Modi ble statsminister i 2014 øynet mange håp om fredsforhandlinger med Pakistan. I valgkampen fem år senere spilte Modi derimot høyt på fiendskapet og hindunasjonalisme for å få fortsette som statsminister.

Calcutta, 3. april. Tilhengere av Bharatiya Janta Party hadde funnet fram maskene for å vise sin støtte til Modi før valget. Mange stemte først og fremst på ham for å bevare en sterk mann ved makten eller fordi de ikke hadde tillit til opposisjonen. FOTO: SAIKAT PAUL / SHUTTERSTOCK.

Med en åpenlys diskriminering av de muslimske og kristne minoritetene, samt elendige økonomiske og sosiale resultater, var det ikke gitt at hindunasjonalistiske Narendra Modi skulle få fortsette som statsminister. Men etter valget i april og mai, hvor 900 millioner indere, over ti prosent av verdens befolkning, kunne stemme, har Modi og Bharatiya Janata Party («Indias folkeparti», BJP) flertall i parlamentet med 303 av 543 seter. Dermed trenger de ikke å støtte seg til partnerne i valgkoalisjonen Nasjonaldemokratisk allianse.

I valgkampen unngikk statsminister Modi rett og slett alle potensielle stridssaker. Han vendte fokuset bort fra økonomien som de siste årene har opplevd en turbulens uten sidestykke siden 1990-tallet: høyeste arbeidsledighet på førti år, krise i landbruket, fall i eksporten på tross av en vaklende rupi, nedgang i investeringer, reduksjon i direkte utenlandsinvesteringer (DUI) og svak forbruksvekst.

Mens økonomien hadde hovedrollen i Modis forrige valgkamp i 2014, snakket han i år om sikkerhet og lovet blant annet å utvise irregulære migranter fra Bangladesh. Han utnyttet også angrepet i Pulwama i Jammu og Kashmir hvor 41 indiske soldater mistet livet. En jihadistgruppe som holdt til i Pakistan påtok seg ansvaret for angrepet, derfor beordret Modi et luftangrep mot pakistansk territorium – som Pakistan besvarte med å skyte ned et indisk jagerfly. Modi kunne dermed framstille seg som landets beskytter og skryte av sin handlekraft. Aldri før har en valgkamp vært så dominert av patriotisme og krigersk retorikk. Så mye at over 150 veteraner, inkludert flere tidligere generaler og admiraler, ba statsministeren slutte å bruke militæret til politisk vinning.1«Over 150 veterans write to President on ‘politicisation’ of armed forces», The Hindu, New Delhi, 12. april 2019.

Desinformasjon og trolling

Hovedrivalen Rahul Gandhi fra Kongresspartiet, som Modi også slo i forrige valg, nådde ikke fram på tross av fagre løfter om alt fra borgerlønn for de fattigste til tiltak mot forurensning – en plage som dagens regjering fornekter eksistensen av.2«Environment Minister rejects global reports claiming 1.2 million deaths in India due to pollution», The Hindu, 5. mai 2019. Det hjalp heller ikke med et forslag om å avskaffe unntakslovene som gjør at hæren kan fare fram ustraffet i Kashmir. Gandhi forsøkte seg også på Modis suksessoppskrift fra forrige valgkamp: Han langet ut mot korrupsjon og kompiskapitalisme.3Se «Le capitalisme de connivence en Inde sous Narendra Modi», Les Études du CERI, nr. 237, CERI, Paris, 18. september 2018.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal

Aldri før har en valgkamp vært så dominert av patriotisme og krigersk retorikk.

Modi ville helst slippe å stå til ansvar for sine nederlag på dette området og raslet i stedet med trusselen fra fremmede makter, et tema han holdt fast på gjennom hele valgkampen. Taktikken lyktes, særlig fordi han nektet å delta i debatter som handlet om noe annet eller å holde pressekonferanser. Han nøyde seg i stedet med å gi forhåndsgodkjente intervjuer til medier hovedsakelig eid av forretningsmenn som er opptatt av å ha et godt forhold til den politiske makten.

Valgets andre store faktor var pengene. Valgkampen var den dyreste i verdenshistorien med en samlet pengebruk anslått til ni milliarder dollar.4Bibhudatta Pradhan og Shivani Kumaresan, «Indian elections become world’s most expensive: This is how much they cost», Business Standard, New Delhi, 4. juni 2019. Aldri før har politiet, etter anmodning fra valgkommisjonen, beslaglagt så mange småsedler hjemme hos kandidatene eller i partikontorene. Her knuste BJP alle rekorder.5«In 2019, is BJP riding a Modi wave or a Money wave?», The Wire, New Delhi, 6. mai 2019, og «BJP flush with poll cash, no questions asked in this election», The Telegraph, New Delhi, 2. mai 2019. I 2016 fikk Modi-regjeringen vedtatt en lov som tillater bedrifter og enkeltpersoner å gi anonyme pengegaver til partier. «En formalisering av kompiskapitalismen», uttalte tidligere leder for valgkommisjonen, Shahabuddin Yaqoob Quraishi, den gang.6Adil Rashid, «Electoral Bonds have legalised crony capitalism: ex-chief of Election Commissioner SY Quraishi», Outlook, New Delhi, 7. april 2019. De enorme summene har gått til å kjøpe stemmer – gaver er nødvendig, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å vinne valg – og til å betale for propaganda.

India følger den generelle tendensen med sosiale medier som den fremste kanalen for politisk kommunikasjon: Lederne holder ennå folkemøter, men bruker helst WhatsApp, Twitter og Facebook for å oversvømme offentligheten med sine budskap.7Madhumita Murgia, Stephanie Findlay og Andres Schipani, «India: The WhatsApp election», Financial Times, London, 5. mai 2019. Og det krever en massiv investering i flerspråklig arbeidskraft for å spre det gode budskapet med desinformasjon og trolling. For eksempel ble Gandhi framstilt som muslim ut fra et bilde som viste ham be i en moské. Det dreide seg i virkeligheten om begravelsen til Khan Abdul Ghaffar Khan (den store pasjtun-lederen og disippelen til Mahatma Gandhi) i Kabul i 1988, hvor den da 18 år gamle Rahul ledsaget faren sin.

Dominerende høykaster

Det var ikke den eneste måten statsministeren og partiet hans misbrukte hinduismen på. Partileder Amit Shah anklaget også Gandhi for å stille i en valgkrets med muslimsk flertall (en løgn) som han sammenlignet med Pakistan. Shah hevdet også at når han så et opptog med Gandhis tilhengere hadde han problemer med å se om det fant sted «i India eller i Pakistan».8«’Can’t make out if it’s India or Pakistan’: Amit Shah on Rahul Gandhi’s Wayanad roadshow», The News Minute, 10. april 2019. BJP nominerte også terrorsiktede Pragya Singh Thakur, som sammen med flere andre medlemmer i hinduekstremistgruppen Abhinav Bharat («Unge India») er mistenkt for å stå bak fire bombeangrep mot muslimer med et titalls døde i 2008. Thakur ble i 2017 løslatt mot kausjon på grunn av dårlig helse. I valgkampen hyllet hun drapet på Mahatma Gandhi, som hindunasjonalistene fortsatt ser som en fiende på grunn av hans ikke-voldslinje og religiøse toleranse.

Mange velgere stemte først og fremst på Modi for å bevare en sterk mann ved makten eller fordi de ikke hadde tillit til opposisjonen. Det er likevel verdt å merke seg at de ikke er blitt skremt av hindunasjonalismen hans, selv om den i fem år har gitt seg utslag i stadig flere angrep mot Indias kristne og muslimske minoriteter, inkludert lynsjing av et førtitalls personer anklaget for å ha spist kukjøtt eller for å ha fraktet kuer til slakteri. Disse minoritetene vil få store problemer med å bli hørt i et Lok Sabha (underhuset i parlamentet) dominert av BJP, som bare har stilt med en håndfull kristne og muslimske kandidater.

Bare 25 parlamentsmedlemmer er muslimer, det vil si 4,6 prosent av forsamlingen, mens 14,6 prosent av befolkningen oppfatter seg som muslimer. Også landets kvinner er underrepresentert, selv om de har fått et visst gjennombrudd med 78 parlamentsmedlemmer (14,3 prosent) mot bare ti for fem år siden. For første gang var valgdeltakelsen like stor hos kvinner som hos menn.

Valget i år bekreftet også høykastenes dominerende rolle i parlamentet de siste ti årene, mye takket være det elitistiske BJP. Av partiets 147 kandidater fra valgkretsene i det såkalte hindibeltet,9Uttar Pradesh, Uttarakhand, Bihar, Jharkhand, Chhattisgarh, Madhya Pradesh, Rajasthan, Delhi, Haryana, Himachal Pradesh og Chandigarh. som har halvparten av setene i Lok Sabha, kom 88 fra høykastene, som bare utgjør 12 prosent av befolkningen. 80 av dem ble valgt, hvorav 33 brahmaner (den høyeste kasten) og 27 rajputer (en krigerkaste som er like under brahmanene i hierarkiet).10 Statistikken her og følgende avsnitt er utarbeidet av Social Profile of Indian National and Provincial Elected Representatives (Spinper).

Velfylt rulleblad

Det nye parlamentet har også mange representanter fra de gamle politiske familiene. Disse «dynastiene», som de ofte kalles i India, har gått fra å ha 25 prosent av parlamentsmedlemmene i 2014 til 30 prosent, med noen delstater godt over snittet, som Karnataka (39 prosent), Maharashtra (42 prosent), Bihar (43 prosent) og Punjab (62 prosent).

«Dynastene» kommer særlig fra regionspartiene, som ofte går i arv fra far til sønn. Men rikspartiene er ikke stort bedre: 31 prosent av Kongresspartiets kandidater var dynaster, og 22 prosent av BJPs, som ikke desto mindre drev valgkamp «mot dynastiene som styrer India» og især mot det fremste av disse: Nehru-Gandhi. Økningen er nokså overraskende, ettersom BJP forsøkte å få inn nytt blod. Over hundre sittende parlamentsmedlemmer ble byttet ut, men det nye blodet var fortsatt blått. For det er en sikker vinner å stille med avkom fra de politiske familiene. Og om partiene må ha flere kvinner på listene, er det best å nominere koner, enker eller døtre av politiske ledere for å maksimere sjansene. Det er tilfellet for 54 prosent av kvinnene Kongresspartiet nominerte og 53 prosent hos BJP.

Økende er også andelen parlamentsmedlemmer som er siktet for forbrytelser eller allerede har et velfylt rulleblad. Det skyldes at penger blir stadig viktigere for å vinne valg og at mange kriminelle er ute etter politisk beskyttelse. 43 prosent av de 539 parlamentsmedlemmene som Association for Democratic Reform har gransket har blitt eller blir straffeforfulgt (mot 34 prosent i 2014). Elleve av dem (hvorav fem fra BJP) er anklaget for mord, 30 for mordforsøk og 19 for vold mot kvinner. Blant dem er 116 med i BJP og 29 fra Kongresspartiet.11 «43 prosent of Newly Elected MPs Face Criminal Charges: ADR Report», The Wire, 27. mai 2019.

To ulike spenninger

Det nye kapittelet som åpnes med Modis gjenvalg som regjeringsleder er ikke en tro kopi av forrige periode. Mye er likt, som konsentrasjonen av makt i statsministerens hender, men omfanget av den økonomiske krisen krever drastiske beslutninger. De haster mest i landbruket, som nå gjør seg klar for ettervirkningene av en dårlig regntid. Regjeringen må sannsynligvis øke prisene på landbruksvarer, selv om det vil gi ny inflasjon og skape misnøye hos mange velgere i byene. Disse faktorene vil begrense regjeringens handlingsrom.

I politikken vil sannsynligvis to ulike spenninger forsterkes de neste fem årene. For det første det stadig dårligere forholdet mellom Modi-regjeringen og delstatsregjeringene ledet av opposisjonspartiene. Det mest slående eksempelet er delstatsminister Mamata Banerjee i Vest-Bengal, som har utpekt BJP som sin hovedfiende.

For det andre kan minoritetene bli presset opp i et hjørne: Høyrefløyen i BJP er blitt dominerende i parlamentet, og vil gjøre slutt på en tretti år gammel føljetong om moskeen Babri Masjid, som hindunasjonalister rev i 1992. I de kommende månedene skal landets høyesterett uttale seg om hindunasjonalistene skal få bygge et tempel på stedet der moskeen sto, som de ser som et hellig sted for guden Ram. Et negativt svar vil utvilsomt føre til store demonstrasjoner som kan bli farlige for minoritetene. Et positivt svar vil kanskje få det til å koke over for de unge muslimene, som i dag diskrimineres på alle mulige måter.

Oversatt av redaksjonen

Christophe Jaffrelot er forskningsdirektør ved Centre de recherches internationales (CERI).

  • 1
    «Over 150 veterans write to President on ‘politicisation’ of armed forces», The Hindu, New Delhi, 12. april 2019.
  • 2
    «Environment Minister rejects global reports claiming 1.2 million deaths in India due to pollution», The Hindu, 5. mai 2019.
  • 3
    Se «Le capitalisme de connivence en Inde sous Narendra Modi», Les Études du CERI, nr. 237, CERI, Paris, 18. september 2018.
  • 4
    Bibhudatta Pradhan og Shivani Kumaresan, «Indian elections become world’s most expensive: This is how much they cost», Business Standard, New Delhi, 4. juni 2019.
  • 5
    «In 2019, is BJP riding a Modi wave or a Money wave?», The Wire, New Delhi, 6. mai 2019, og «BJP flush with poll cash, no questions asked in this election», The Telegraph, New Delhi, 2. mai 2019.
  • 6
    Adil Rashid, «Electoral Bonds have legalised crony capitalism: ex-chief of Election Commissioner SY Quraishi», Outlook, New Delhi, 7. april 2019.
  • 7
    Madhumita Murgia, Stephanie Findlay og Andres Schipani, «India: The WhatsApp election», Financial Times, London, 5. mai 2019.
  • 8
    «’Can’t make out if it’s India or Pakistan’: Amit Shah on Rahul Gandhi’s Wayanad roadshow», The News Minute, 10. april 2019.
  • 9
    Uttar Pradesh, Uttarakhand, Bihar, Jharkhand, Chhattisgarh, Madhya Pradesh, Rajasthan, Delhi, Haryana, Himachal Pradesh og Chandigarh.
  • 10
    Statistikken her og følgende avsnitt er utarbeidet av Social Profile of Indian National and Provincial Elected Representatives (Spinper).
  • 11
    «43 prosent of Newly Elected MPs Face Criminal Charges: ADR Report», The Wire, 27. mai 2019.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal