Den 12. juli fikk Tyrkia de første komponentene til det russiske luftforsvarssystemet S-400, etter å ha inngått en avtale med Russland i april. Leveransene har sammen med flere nye i august og september skapt store spenninger i forholdet til USA. Washington ser S-400 som inkompatibelt med systemene til NATO, som Tyrkia har vært med i siden 1952. Trump-administrasjonen gjorde dermed alvor av trusselen om å stanse salget av F35-jagerfly til det tyrkiske militæret. Mer skulle ikke til for å vekke frykt for at Tyrkia skal trekke seg ut av NATO og ytterligere forverre forholdet til USA, som allerede er på frysepunktet på grunn av ulike synspunkter på borgerkrigen i Syria.
For å forstå Tyrkias diplomatiske handlinger må vi se til det såkalte Sèvres-syndromet, en slags nasjonaleksistensiell angst oppkalt etter fredsavtalen som i 1920 ble påtvunget av seierherrene i første verdenskrig og som oppløste Det osmanske riket. Tyrkias eksistensielle frykt gir seg utslag i en nærtakende nasjonalisme som sentral drivkraft i tyrkisk utenrikspolitikk. I det nære utland er Tyrkias utenrikspolitikk fortsatt dominert av kurderspørsmålet og besattheten av å forhindre enhver kurdisk statsdannelse, som mange kurdiske nasjonalister drømmer om trass store indre motsetninger. (…)
