Den 12. juli fikk Tyrkia de første komponentene til det russiske luftforsvarssystemet S-400, etter å ha inngått en avtale med Russland i april. Leveransene har sammen med flere nye i august og september skapt store spenninger i forholdet til USA. Washington ser S-400 som inkompatibelt med systemene til NATO, som Tyrkia har vært med i siden 1952. Trump-administrasjonen gjorde dermed alvor av trusselen om å stanse salget av F35-jagerfly til det tyrkiske militæret. Mer skulle ikke til for å vekke frykt for at Tyrkia skal trekke seg ut av NATO og ytterligere forverre forholdet til USA, som allerede er på frysepunktet på grunn av ulike synspunkter på borgerkrigen i Syria.
For å forstå Tyrkias diplomatiske handlinger må vi se til det såkalte Sèvres-syndromet, en slags nasjonaleksistensiell angst oppkalt etter fredsavtalen som i 1920 ble påtvunget av seierherrene i første verdenskrig og som oppløste Det osmanske riket. Tyrkias eksistensielle frykt gir seg utslag i en nærtakende nasjonalisme som sentral drivkraft i tyrkisk utenrikspolitikk. I det nære utland er Tyrkias utenrikspolitikk fortsatt dominert av kurderspørsmålet og besattheten av å forhindre enhver kurdisk statsdannelse, som mange kurdiske nasjonalister drømmer om trass store indre motsetninger. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.
Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
