Franco splitter fortsatt Spania

10. november går spanjolene til urnene i det fjerde parlamentsvalget på fire år. Uroen i landet har banet vei for det høyreekstreme partiet Vox som spiller åpenlyst på nostalgi for Franco-tiden, i et samfunn der minnet om el generalísimo fortsatt splitter spanjolene.

Bussen kjører gjennom de siste svingene før den kommer til Valle de los Caídos, «De falnes dal». Et 150 meter høyt kors på toppen av monumentet ruver over veien. Midt i denne gigantiske basilikaen mellom furutrær og krattskog i fjellkjeden Sierra de Guadarrama lå levningene til Francisco Franco i en 300 meter lang krypt i over fire tiår. Den spanske diktatoren fikk i sin tid bygd monumentet nordvest for Madrid som et symbol på «forsoningen» mellom de to sidene i den spanske borgerkrigen. På 1940- og 1950-tallet ble flere tusen republikanske fanger tvunget til å hogge symbolet på deres ydmykelse ut av fjellet. Her har kirken holdt messe, Franco-nostalgikere marsjert med hevet arm og bussene lesset av flere hundre tusen turister hvert år. Ingen plaketter forteller om historien til monumentet, at den fascistiske symbolikken skjuler landets største massegrav med over 33 000 døde.

For mange spanjoler er monumentet en fornærmelse mot diktaturets mange ofre. 24. september i år godkjente spansk høyesterett sosialistregjeringens vedtak fra juni i fjor om å flytte el caudillos levninger. Etter måneder med uthaling i retten – og intens motstand fra Partido Popular (PP), Kirken og høyreekstreme organisasjoner – ble anken fra Francos etterkommere avvist. 24. oktober ble graven åpnet og Francos kiste fraktet til Mingorrubio-kirkegården fem kilometer unna.
(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Narrespill i Nord-Syria

Neste sak

Frigjøring og annektering

Mer Spania

Mellom populisme og klasse

Podemos har vokst i nesten hvert valg. Likevel forventer få at partiet vil komme seirende ut av parlamentsvalget 28. april.

Legenden

Vest-Europa skapte Santiago de Compostela, og ikke omvendt.

Krisen i Catalonia oppsto i Madrid

Lederne i Barcelona og Madrid er dypt uenige om Catalonias status, men er like ivrige etter å dekke over korrupsjonsskandalene som har skapt krisen.

Diskré lokalrevolusjon

Podemos har ikke klart å endre Spanias politiske system gjennom valgurnene. Men progressive koalisjoner har erobret sentrale byer som Barcelona, Madrid, Valencia og Zaragoza. Kan bystyrer endre samfunnet?

0 kr 0