I over hundre år har FC Barcelona vært fanebærer for den katalanske nasjonalismen. Men økonomiske skandaler og sportslige nedturer har de siste årene preget klubben, som også har vært tvetydig i spørsmålet om uavhengighet for Catalonia.
Spania har lenge vært et unntak i Europa, men nå øker oppslutningen til ytre høyre-partiet Vox foran nyvalget 23. juli. Ytre høyres framvekst skyldes i stor grad de interne splittelsene og ideologiske endringene på høyresiden etter Franco-tiden.
Etter å ha havnet i medienes søkelys for sine sidesprang, lyssky affærer og tvilsomme vennskap med golfmonarker, abdiserte spanskekongen Juan Carlos og overlot tronen til sin sønn i 2014. Men tronskiftet har ikke hindret spanjolene i å bli stadig mer republikanske.
Venstrepartier virker ofte fastlåst i sin sjargong og sine symboler. Men å «gjøre noe nytt» er ikke alltid en oppskrift på seier. Det viser spanske Podemos’ vekst og fall.
10. november går spanjolene til urnene i det fjerde parlamentsvalget på fire år. Uroen i landet har banet vei for det høyreekstreme partiet Vox som spiller åpenlyst på nostalgi for Franco-tiden, i et samfunn der minnet om el generalísimo fortsatt splitter spanjolene.
Podemos har vokst i nesten hvert valg. Likevel forventer få at partiet vil komme seirende ut av parlamentsvalget 28. april.
De siste årene har flere hundretusen vandret gjennom Galicia til katedralen i Santiago de Compostela. For førti år siden var de knappe 200.
Vest-Europa skapte Santiago de Compostela, og ikke omvendt.
Lederne i Barcelona og Madrid er dypt uenige om Catalonias status, men er like ivrige etter å dekke over korrupsjonsskandalene som har skapt krisen.
Podemos har ikke klart å endre Spanias politiske system gjennom valgurnene. Men progressive koalisjoner har erobret sentrale byer som Barcelona, Madrid, Valencia og Zaragoza. Kan bystyrer endre samfunnet?
Finanskrise, økende fattigdom, diskreditert politikk burde økt oppslutningen til den europeiske venstresiden. Men den står stille nesten overalt. Derfor ser mange til Spania hvor partiet Podemos har vunnet fram med en nyskapende strategi, som partileder Pablo Iglesias presenterer her.
Ny politisk kraft i Spania. Podemos har overgått alle forventninger. Suksessen skyldes en strategi om å snakke så folk forstår. I år kan partiet bli valgvinner.
José Maria Aznar forsøker å relansere nykonservatismen for å vinne tilbake makten fra sin konservative rival, Mariano Rajoy.
11. september 2013 dannet 400 000 katalanere en menneskekjede gjennom regionen. Men EU har lagt en kraftig demper på drømmene ved å påpeke at et eventuelt selvstendig Catalonia ikke automatisk vil få medlemskap i unionen.
Marinaleda gjør alt annerledes, og det fungerer. Er den lille landbrukskommunen en kommunistisk fornøyelsespark eller et reelt alternativ for et kriserammet Spania?
Den spanske protestbevegelsen markerte nylig sitt toårsjubileum med massedemonstrasjoner og møter i de største byene. Selv om bevegelsen fra starten har blitt sterkt kritisert i media, er folkebevegelsen fortsatt Europas mest vitale.
Krisen i Spania skyldes politikere som ikke har hatt andre visjoner enn kjappe penger. Nå sitter landet igjen med griske banker, tomme byggeplasser og unge uten framtid. Her er fortellingen om hvorfor.
«Dette er ikke en krise, det er en svindel!» ropte Madrids indignados 19. juni. Etter at leiren i Puerta del Sol brøt opp fortsetter protestbevegelsen i andre former.
Høsten 2009 ble den spanske tunfisktråleren Alakrana kapret utenfor Somalia. I etterkant har private sikkerhetsselskaper skodd seg på hendelsen, og fått unntak fra våpenlover og gitt offentlige subsidier. Hva trålerne gjør i området, er det derimot få som snakker om.
Unió Mallorquina er et lite parti, men det har visst å sko seg på sin vippeposisjon, inntil flere partiledere havnet bak lås og slå.
Den spanske «mursteinsfeberen» er over. I kjølvannet etterlater den seg spøkelsesbyer, skoger av uvirksomme heisekraner og flere hundre tusen arbeidsledige. Le Monde diplomatique har besøkt et forgjeldet Madrid, der lånetakerne står forsvarsløse overfor grådige banker.
Kløften mellom katalanerne og spanjolene øker for hver dag som går. I resten av Spania oppfattes Catalonia som arrogant og egoistisk. Mens katalanerne mener de sender for mye skattepenger til Madrid. Catalonia har i løpet av de siste årene mottatt 28 prosent mindre overføringer fra staten enn Madrid per innbygger. Men konflikten dreier seg snarere om det tradisjonelle todelingen mellom Madrid og Barcelona, som er i ferd med å endres. Madrid er i ferd med å ta igjen Barcelonas kommersielle forsprang.
Spania rystes av politiske krampetrekninger før de viktige lokalvalgene i mai. Årsaken er høyresidens aggressive svar på Zapateros forsøk på endelig å frigjøre det spanske demokratiet fra Franco-styrets etterlevninger.
José Maria Aznar fikk en uventet dramatisk slutt på sin åtte år lange regjeringsperiode. I løpet av disse årene har han ført en politikk som har fått enkelte til å utpeke Aznar og hans Partido Popular som modell for konservative partier i Europa, helt frem til terrorangrepet og valgnederlaget i mars.
