Egypts president, general Abdel Fattahl al-Sisi, bruker koronakrisen aktivt for å vinne innflytelse både i og utenfor landet. Her besøker Sisi en militærbase i Kairo, 7. april. FOTO: PRESSEBILDE FRA DEN EGYPTISKE PRESIDENTENTS KONTOR, APF / NTB SCANPIX.

Egypts griske generaler

Siden general Abdel Fattah al-Sisi kom til makten i 2013, har den egyptiske hæren tatt over stadig mer av landets økonomi. Militæret leder nå flere tusen byggeprosjekter og kaprer offentlige anbud på bekostning av statlige og private selskaper.

Egyptiske soldater i militærgrønne vernedrakter desinfiserer asfalten med sprøytemaskiner. Med et lydspor verdig en B-film i bakgrunnen deler soldater ut munnbind til folk som disiplinert forsvinner inn i Kairo-metroen, mens dronekameraer flyr over et av landets fire feltsykehus. Fortellerstemmen skryter av at hærens fabrikker kan produsere 100 000 munnbind om dagen. I mai valgte det egyptiske regimet ledet av general Abdel Fattah al-Sisi å lage en propagandafilm for å vise at hæren ikke er redd for å ta opp kampen mot koronaviruset.

Allerede 7. april sa Sisi at landet hadde «strategiske lagre» med medisinsk verneutstyr takket være det offentlige byrået for fellesinnkjøp. Byrået som regimet opprettet i 2015 ligger offisielt under statsministeren, men i virkeligheten styres det av generalen Bahaa Eldin Ziedan. Sisis uttalelse forsterket mange egypteres mistanke om at hæren bruker koronakrisen til å stramme grepet om økonomien. For siden statskuppet til De frie offiserer i 1952 har hæren sakte, men sikkert blitt en av landets største næringsaktører. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Kongolesiske koboltproblemer

Neste sak

«Turister, dra hjem»

Mer Egypt

Tahrir, et beleiret symbol

For ti år siden var Tahrir-plassen i Kairo episenteret for revolusjonen som styrtet Hosni Mubarak. Siden militærkuppet i 2013 har det nye regimet tatt tilbake plassen og fjernet alle spor etter folkeopprøret.

Tahrir-plassen sju år etter revolusjonen

26. mars går egypterne til urnene for å velge ny president, men den sittende presidenten, general Abdel Fattah al-Sisi, har blokkert alle reelle motkandidater. Håpene som ble sådd i januar 2011 visner nå hen med økonomisk nedgang og politisk sensur.

Dyrtid

Med underkuede medier, en ikke-eksisterende opposisjon og borgerkrigene i Libya, Syria og Irak som skremsel, synes regimet å ha et stramt grep om folket.

Døden på Nilen

I juli avsatte den egyptiske hæren en folkevalgt president med støtte fra den harde kjernen av demonstrantene som styrtet Mubarak for to år siden. Sirkelen er dermed tilsynelatende sluttet: Demonstrantene som krevde demokrati hyller nå et antidemokratisk militærkupp. Hva har skjedd?

Militærets skygge over revolusjonen

Statskupp? Folkeopprør? Ny fase i revolusjonen? Det er vanskelig å tolke de store demonstrasjonene som ledet til at Mohamed Mursi ble styrtet 30. juni. Brorskapet har mye av ansvaret for nederlaget sitt, men bak demonstrantene ser vi konturene av militæret og det gamle regimet.

0 kr 0