«Dette er en demokratisk revolusjon, ikke geopolitikk», sa Svetlana Tikhanovskaja i en videokonferanse med EU-parlamentet 25. august. Tikhanovskaja mener hun vant det nylige valget i Hviterussland mot sittende president Aleksandr Lukasjenko, som offisielt fikk 80 prosent av stemmene. Med uttalelsen ville hun gi en utvetydig beskjed til både Brussel og Moskva: Hviterussland er ikke Ukraina, nabolandet der en cocktail av protester og brutal undertrykking, sammen med russisk og vestlig innblanding, endte i borgerkrig og russisk annektering av Krim i 2014.
For også i denne delen av Europa viser den nylige historien at andre utfall er mulige. I 2018 tvang en fredelig revolusjon Armenias president til å gå av. Revolusjonen her viste at det finnes andre veier for Moskva: Den russiske ledelsen sto først rolig og så på folkeopprøret som endte med Serzj Sargsians avgang, etter at nesten tjue prosent av befolkningen hadde gått ut i gatene og landets økonomi var nærmest fullstendig stengt ned. Så sendte Kreml en delegasjon fra Dumaen til Armenia for å møte Nikol Pashinyan og vurdere intensjonene til opposisjonslederen som to uker senere ble statsminister. (…)
