Svetlana Tikhanovskaja. Foto: Shutterstock.

Kremls ukomfortable alternativer i Hviterussland

Kreml ser Hviterussland som en uunnværlig buffer mot NATO, men for øyeblikket er det lite som tyder på at Russland vil redde Lukasjenko for enhver pris.

«Dette er en demokratisk revolusjon, ikke geopolitikk», sa Svetlana Tikhanovskaja i en videokonferanse med EU-parlamentet 25. august. Tikhanovskaja mener hun vant det nylige valget i Hviterussland mot sittende president Aleksandr Lukasjenko, som offisielt fikk 80 prosent av stemmene. Med uttalelsen ville hun gi en utvetydig beskjed til både Brussel og Moskva: Hviterussland er ikke Ukraina, nabolandet der en cocktail av protester og brutal undertrykking, sammen med russisk og vestlig innblanding, endte i borgerkrig og russisk annektering av Krim i 2014.

For også i denne delen av Europa viser den nylige historien at andre utfall er mulige. I 2018 tvang en fredelig revolusjon Armenias president til å gå av. Revolusjonen her viste at det finnes andre veier for Moskva: Den russiske ledelsen sto først rolig og så på folkeopprøret som endte med Serzj Sargsians avgang, etter at nesten tjue prosent av befolkningen hadde gått ut i gatene og landets økonomi var nærmest fullstendig stengt ned. Så sendte Kreml en delegasjon fra Dumaen til Armenia for å møte Nikol Pashinyan og vurdere intensjonene til opposisjonslederen som to uker senere ble statsminister. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Bioteknologiens forlokkelser

Neste sak

Paternalistens fall

Andre saker om Hviterussland

Paternalistens fall

Aleksandr Lukasjenko har i lang tid framstilt seg som den strenge landsfaderen. Presidentens retorikk og personkult

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.