«Ti stille!»

Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud.

Foto: Kristina Flour, Unsplash.

Litt over en uke før Donald Trumps presidentperiode var over, da selv mange av hans republikanske følgesvenner hadde forlatt ham, bestemte Twitter seg for å stenge kontoen hans, mens Facebook frøs Trumps konto på ubestemt tid. Men ugjerningene til den tidligere presidenten var på ingen måte mer morderiske enn udådene til CIA eller andre statsledere som aldri har blitt truet med å få sine kontoer stengt.

Trumps falske påstander om at valgfusk var grunnen til at han tapte presidentvalget, var ikke verre enn Twitter-meldingen der han truet Nord-Korea med atomangrep. Og «hatpraten» som Twitter og Facebook nå anklager ham for, etter å ha tjent store summer på den, er ikke på langt nær så dødelig som den de samme «sosiale» mediene har bidratt til å spre mot de muslimske minoritetene i Myanmar og India.

Verken Twitter eller Facebook har noen gang vært særlig modige eller konsekvente. Oppildnet av at både regjeringer og enkeltpersoner har latt dem vokse og operere nærmest ukontrollert, har disse selskapene begynt å tro at de kan gjøre hva de vil. At de ga USAs president munnkurv, viser hvilken svimlende makt de nå har.

Men når disse selskapenes maktoppvisning nå får den amerikanske høyresiden til å rase, er det fristende å svare: Var det ikke dere og tenkerne i Chicago som innførte ideen om at offentlige myndigheter ikke skal begrense makten til private selskaper og formuen til eierne deres, siden disse får sin legitimitet fra forbrukernes frie valg?1Dette argumentet ble opprinnelig formulert av Reagan-tenkeren William Buckley Jr. Se Serge Halimi, «Anti-intellektualisme», Le Monde diplomatique, mai 2006. Vel, nå er dere blitt ofre for denne «markedspopulismen». Det første tillegget til USAs grunnlov beskytter ytringsfriheten mot sensur fra føderale eller lokale myndigheter, men ikke mot sensur fra private selskaper med monopol. Disse selskapenes «ytring» er nå deres taushet. Kort fortalt, vae victis, «ve de overvunne», og all makt til Gafam2Google, Apple, Facebook, Amazon og Microsoft. når de bringer dere til taushet!

Dette er en annen fare disse farlige folkene og ideene deres fører med seg. Vi er rede til å godta alt for å beskytte oss mot dem, inkludert å oppheve vanlige friheter på ubestemt tid. Men kampen mot terroristiske, rasistiske, antisemittiske og «separatistiske» ideer er ikke over, og langt mindre vunnet, bare fordi taperne offisielt kapitulerer. Det fører bare til at unntakstilstanden videreføres og skjerpes. For når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud. De som protesterte mot krigene i Afghanistan og Irak, ble kalt Al-Qaida-sympatisører. De som kritiserer Israels politikk, blir kalt antisemitter. De som blir oppgitt av akademisk moralisme importert fra USA, blir kalt trumpister eller rasister. I slike tilfeller forsøker man ikke lenger å argumentere mot motstanderne, men å få dem til å tie.

Det er i denne bekymringsfulle stillheten at drapet på Samuel Paty ble brukt som påskudd for å oppløse organisasjonen Kollektiv mot islamofobi i Frankrike (CCIF). I stedet for å utvide frihetenes grenser, er det som om kommunikasjonseksplosjonen snarere har skapt disiplinsamfunn, hvor alt vi kan gjøre er å pendle fram og tilbake mellom båsene vi er innsperret i.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Oversatt av redaksjonen

Fotnoter[+]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0