Venstresionismens kollaps i Israel

Etter fire valg på to år er det fullt politisk kaos i Israel, hvor de en gang så dominerende venstre­sionistiske partiene nå har kun 13 seter i parlamentet.

mai 2021
Bilde fra en kibbutz i Palestina, ca. 1920-1936. Kibbutzene var lenge viktige steder for politisk skolering for Arbeiderpartiets ledere. Foto: Everett Collection / Shutterstock.

Hvert av de fire parlamentsvalgene i Israel siden april 2019, har vist det samme, nemlig at venstresionismens innflytelse har kollapset til fordel for allianser mellom nasjonalister og religiøse. Venstresionismens utopi om en jødisk stat med et sosialistisk fundament, ser nå ut til å ha mistet all sin tiltrekning i Israel. Det til tross for at denne venstresiden har spilt en avgjørende rolle i Israels historie: Den sto sentralt i opprettelsen av Israel i 1948, og den hadde flertall i Knesset (parlamentet) i denne statens tre første tiår, samt regjeringsmakt i 1992–1996 og 1999–2000. Men i de siste valgene har venstresiden (Arbeiderpartiet og Meretz) ikke klart å finne tilbake til sin gamle posisjon. I fjor gjorde den også sitt dårligste valg noensinne med 7 av 120 seter i mars, før den noterte seg en liten bedring med 13 seter i valget i år.

De dypereliggende årsakene til denne tilbakegangen finner vi i venstresionismens opprinnelse og indre motsetninger. Allerede da sionistbevegelsen offisielt ble startet av jødiske intellektuelle i Basel i 1897, splittet den seg i ulike fløyer. Den borgerlige fløyen samlet seg rundt den østerriksk-ungarske journalisten Theodor Herzl, som ønsket en liberal jødisk stat og søkte diplomatisk og politisk støtte innad i den vestlige kapitalismen. En annen fløy forsøkte å forene sionisme og sosialisme, og så forvandlingen av de marginaliserte jødene til produktive arbeidere og bønder som en forutsetning for å lykkes med det jødiske statsprosjektet. Fra 1920-tallet klarte denne venstresionismen å innta en lederrolle i bevegelsen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal