De multinasjonale må betale

Altfor lav. For lett å fjerne. Det er mye å utsette på Joe Bidens forslag til global selskapsskatt. Men nyvinningen kortslutter selve funksjonsmåten til skatteparadisene, og baner vei for nye tiltak mot bekvemmelighetslover.

Illustrasjon: Shutterstock.

I 2017 flyttet Google nær 19,9 milliarder euro (203 milliarder kroner) via ulike skatteparadis til sine kontoer på Bermuda. Samme år betalte selskapet bare 14,1 millioner euro i skatt i Frankrike. Offisielt solgte ikke selskapets sju hundre ansatte i Frankrike noe som helst i landet; de bisto bare Googles filial i det europeiske skatteparadiset Irland, hvor alle inntektene ble bokført. Distribusjonsgiganten Amazon sniker seg hvert år unna føderal selskapsskatt i USA, og klarte i fjor å trikse seg til et underskudd i Europa samtidig som koronapandemien ga selskapet en rekordhøy omsetning. Nylig viste den uavhengige nyhetsorganisasjonen ProPublica at kjente milliardærer som Jeff Bezos, Michael Bloomberg, Warren Buffett, Carl Icahn, Elon Musk og George Soros utnytter alle tenkelige smutthull for å betale minimalt eller ingenting i skatt i USA.

Forunderlig nok kan det i dag virke som bare USA, deres beste allierte, er villig til å gjøre noe med disse multinasjonale selskapenes skattepraksiser. På G7-toppmøtet i begynnelsen av juni ba USAs president Joe Biden de andre G7-landene, som vanligvis er nokså veike på dette området, om å følge etter USA og innføre en global selskapsskatt på 15 prosent på selskapenes konsoliderte inntekter (det vil si inntektene til alle datterselskapene deres). Og denne nye skatten har ingenting til felles med fortidens komisk tomme løfter, som da Frankrikes daværende president Nicolas Sarkozy utbrøt på et G20-toppmøte i 2009: «Skatteparadisenes og bankhemmelighetenes tid er over». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0