På øya som piskes av bølger og kraftige varme vinder i Det indiske hav, går Hercules til kamp mot en drage med hundre hoder. Blodet til det beseirede monsteret renner ned på bakken og forvandler seg til den røde sevjen vi finner i dragetreet, treet som er selve symbolet på den særegne vegetasjonen på den jemenittiske øygruppa Sokotra ytterst i Adenbukta. Mange sokotere – som for det meste er fiskere og geitebønder – kjenner dette sagnet og forteller det mer enn gjerne til besøkende utenfra. De er opptatt av det særegne ved øygruppa, som i 2008 ble oppført på Unescos verdensarvliste for sitt biologiske mangfold og mengden endemiske arter: 37 prosent av de 825 planteartene her finnes ingen andre steder i verden, i likhet med en rekke av reptilene, fuglene, de marine dyreartene og korallrevene.
For tiden er naturen likevel neppe det viktigste for de rundt 60 000 innbyggerne som bor på de fire øyene i Sokotra. Så å si alle bor på den største av dem, som er på rundt 3600 kvadratkilometer og har samme navn som øygruppa. Selv om øya ligger 350 kilometer fra kysten av Den arabiske halvøy, er den ikke lenger uberørt av de voldelige omveltningene i regionen. For nå har separatiststyrkene i Sør-Jemen og De forente arabiske emiratene blikket på den. Sokotra har på ingen måte vært foruten interne konflikter, men avstanden til fastlandet gjorde lenge at øygruppa ble spart for den jemenittiske politikkens blodige vendinger, for krigene mellom nord og sør, og ikke minst for utenlandske militærintervensjoner.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
