«Araberne har blitt enige om aldri å bli enige.» Alle arabere, fra Rabat til Muscat, fra Kairo til Amman og Doha, kjenner til det berømte ordtaket som tilskrives tenkeren Ibn Khaldun (1332–1406). Ordtaket brukes ofte for å forklare rivaliseringene, splittelsene og konfliktene som har preget Nord-Afrika og Midtøsten siden midten av 1900-tallet. Men Israels angrep på Gaza synes å ha tilbakevist det, for denne gangen er de 22 landene i Den arabiske liga enige om ikke å gjøre noe som helst.
Til tross for svulstige tirader og høyttravende slutterklæringer har alle «hastemøtene» i organisasjonen bare understreket passiviteten. Det er lett å forestille seg disse møtene: Eksellenser og korpulenser, marskalk-presidenter, opprørere som er blitt hederlige, menn valgt med for god eller for knapp margin, sitter og snakker rundt et stort bord med en alvorlig mine før de avviser Israels påstand om «legitimt selvforsvar» og krever, selvsagt, «umiddelbar stans» i kamphandlingene, slik de gjorde 11. november. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
