«Hvis samfunnet og helsevesenet er organisert på samme måte som i dag, tror jeg at det om femti år vil være like naturlig å be om genomet til kreftcellen eller til pasienten som det er å be om ID», sier den anerkjente franske kreftlegen Jean-Yves Blay på kontoret sitt i Lyon. Etter en kort pause legger han til: «Og det vil koste hundre euro.» Blays entusiasme er smittsom når han snakker om alle mulighetene gensekvensering åpner opp for med de stadige teknologiske forbedringene. Ikke langt fra kontoret hans roterer to høyhastighetsmaskiner i et renrom i første etasje på sykehuset Édouard Herriot. Bortsett fra berøringsskjermen og en høy brumming, er det ingenting som avslører hva som skjer på innsiden av de to kopimaskin-aktige boksene. Begge maskinene er av typen NovaSeq 6000 og produsert av amerikanske Illumina. Dette er den kraftigste DNA-sekvensatoren som finnes, og den dyreste: ti millioner kroner stykket. Tross prisen gjør disse maskinene at gensekvensering blir stadig raskere og billigere.
Disse to maskinene tilhører Auragen, et konsortium etablert av de fire sykehusene i den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes i samarbeid med flere kreftsentre og universiteter. Auragen, hvor Blay er vitenskapelig leder, er sammen med SeqOIA i Paris-regionen de to første av i alt tolv sentre i Frankrike for produksjon av menneskelig genomdata, som skal etableres i tråd med planen France Médecine Génomique 2025 (FMG 25). Målet er å gi Frankrike infrastrukturen som kreves for å utføre befolkningsstudier og gjøre DNA-analyser vanlige. Innen 2025 skal 220 000 genomer sekvenseres i året.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
