I år 2000 drømte Bill Clinton om at gensekvensering ville gi en verden fri for sykdom. Drømmen virker stadig langt unna, men fortsatt satser Frankrike, i likhet med mange andre land, på at persontilpasset medisin skal gi et billigere og bedre helsevesen, og ikke minst skape en lukrativ helseindustri.
Bienes død er sterkt overdrevet og hvis de utryddes vil det ikke true all matproduksjon. Men bienes kår gir et innblikk i de store farene ved drastisk omlegging av landbruket.
Biene er blitt en mer populær sak enn storsalamanderen og mange andre navnløse ofre for ødeleggelsen av habitater, på grunn av deres rolle som bestøvere. Kravet om å forby bestemte sprøytemidler handler mindre om å beskytte biene som art, enn om de uegennyttige tjenestene de utfører når de befrukter plantene ved å transportere pollen fra en blomst til en annen. Faren for at ville planter skal bli borte engasjerer oss langt mindre enn tanken på at matavlingene vil forsvinne. Mange matvarer, for eksempel korn og poteter, er ikke avhengige av bestøvere, men om bestøverne forsvinner vil det likevel redusere livskvaliteten vår drastisk, påpeker den amerikanske forskeren Keith Delplane: «Hvis vi verdsetter en mangfoldig matforsyning, med minimal skade på miljøet der den produseres, må vi tillegge honningbier og andre bestøvere stor verdi.» Bestøvning er blitt den mest kjente av «økosystemtjenestene». Dette nye begrepet blir mye brukt av de internasjonale institusjonene for å forsikre at miljøvern kan forenes med økonomisk vekst. «Økosystemer blir forstått som leverandører av essensielle varer og tjenester for menneskers velferd. Å knytte økosystemets funksjoner til menneskers livskvalitet blir derfor sett som en måte å forsvare naturvern og en miljøvennlig forvaltning på», forklarer Jaboury Ghazoul, professor i økosystemforvaltning. Hvis begrepet økosystemtjeneste var så mektig og effektivt som det påstås, burde vern av bestøvere vært innført for lenge siden for avlinger som er helt avhengig av dem, for eksempel mandeltrær. Virkeligheten er en ganske annen, det ser vi i California hvor halvparten av verdens mandelproduksjon foregår. Kaliforniske bønder foretrekker markedet og leier heller bikolonier svekket av skadedyr og sprøytemidler enn å verne det biologiske mangfoldet. Tidlig på våren sendes om lag 60 prosent av den amerikanske biebestanden til vestkysten i store lastebiler for å levere betalte bestøvningstjenester. Andre insekter er i ferd med å komme inn på dette blomstrende markedet og vil kunne overta dersom biedøden vi nå ser i tempererte områder forverrer seg, for eksempel humler. De små tilpasningsdyktige humlekoloniene kan sendes i pakker og er ideelle for bestøving av drivhustomater. For øyeblikket er det ingenting som stopper den økende domestiseringen og raseringen av naturmiljøet, ikke engang summingen fra de døende biene. Oversatt av redaksjonen Raúl Guillén er journalist og birøkter.
«Dette er ikke en krise, det er en svindel!» ropte Madrids indignados 19. juni. Etter at leiren i Puerta del Sol brøt opp fortsetter protestbevegelsen i andre former.
Den spanske «mursteinsfeberen» er over. I kjølvannet etterlater den seg spøkelsesbyer, skoger av uvirksomme heisekraner og flere hundre tusen arbeidsledige. Le Monde diplomatique har besøkt et forgjeldet Madrid, der lånetakerne står forsvarsløse overfor grådige banker.