Fortellinger fra Fengsel nummer 5

Ved å rive det beryktede fengslet i Diyarbakır vil Erdoğan omskrive historien om overgrepene mot kurderne. Zehra Doğans selvbiografi fra innenfor fengselsmurene gjør det vanskelig å glemme torturen og de drepte, samtidig som serien viser hvor truet ytringsfriheten er i dagens Tyrkia.

Fra Zehra Doğans Prison N°5.

Da den tyrkiske hæren i 2015 rettet hardt skyts mot Nusaybin i den kurdiske Mardin-provinsen, var tegneren og journalisten Zehra Doğan en av byens mange innestengte innbyggere. Det flere måneder lange portforbudet strakk seg døgnet rundt, og det var ikke lov å forlate hjemmet i det hele tatt.

Doğan, som den gangen var 25 år gammel, begynte å tegne og male mer, og hun brukte mye tid på sosiale medier. Et av bildene hun publiserte, var en akvarell som viste Nusaybin i ruiner, med tyrkiske flagg vaiende over de ødelagte bygningene. Bildet ble lagt merke til av mange, også tyrkiske myndigheter. Dette bildet, sammen med en tidligere nyhetsartikkel fra Nusaybin, der en ti år gammel jente oppfordret til å protestere mot regimets angrep, førte til at hun ble arrestert. Doğan ble fengslet sommeren 2016, løslatt før jul samme år, og deretter dømt i mars 2017 for å lage og spre «terrorist-propaganda». Dommen på nesten tre år i fengsel ble opprettholdt av en ankedomstol i juli 2017, og hun ble sendt til soning i Diyarbakır – det beryktede Fengsel nummer 5. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0