Evig innblanding i Haiti

Siden 2004 har utenlandske aktører forsøkt å «gjenoppbygge» Haiti, uten å ha skapt noen bedring i landet. Nå ønsker innbyggerne å ta skjebnen sin i egne hender.

Haitiere på vei til USAs grense for å søke asyl. Juárez (Mexico), 11. mai 2021. Foto: David Peinado Romero, Shutterstock.

I utgangspunktet har Haiti og Afghanistan ingenting til felles. Men stadig utenlandsk innblanding har nærmest gjort de to landene, som ligger på hver sin side av planeten, til tvillinger. Tidlig om morgenen 7. juli ble Haitis president Jovenel Moïse drept av det som trolig var leiesoldater med bakgrunn i den kolombianske hæren. Etter flere måneder med etterforskning og over førti arrestasjoner, har man ennå ikke funnet ut hvem som egentlig sto bak drapet. Sist et haitisk statsoverhode ble drept var i 1915. Etter drapet invaderte US Marines landet og ble værende der i 19 år. Dagen etter drapet på Moïse ba Haitis fungerende statsminister Claude Joseph amerikanerne om å returnere til landet, mens Washington Post i en leder 7. juli mente at det hastet med å utplassere en FN-styrke «for å forhindre et sammenbrudd som kan få fryktelige følger».

Litt over en måned senere rammet et jordskjelv med en styrke på 7,2 Tiburonhalvøya sørvest i Haiti. Dagen etter falt Afghanistans hovedstad Kabul i hendene på Taliban. Selv om USAs langvarige tilstedeværelse har fått noen observatører til å trekke en parallell mellom de to landene – Afghanistan passerte nylig Haiti som USAs lengste okkupasjon – stikker likhetene dypere enn man først skulle tro.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0