Vintersport for Kinas middelklasse

Når Kinas ledere og næringsliv bestemmer seg for noe, kommer endringene ofte raskt. I 1995 var det knapt noen som drev med vintersport i Kina. Nå har landet nær 800 skisentre, og i februar skal det arrangere vinter-OL.

januar 2022
Slalombakke utenfor Beijing. Foto: Shutterstock.

Noen uker før vinter-OL skal avholdes 4.–20. februar sendte den statlige tv-kanalen CCTV en kort dokumentar kalt «Det hvite fjellets voktere» om det heltemodige løypemannskapet. Her møter vi Sun Duncheng (53), som jobber på alpinanlegget Fusong i provinsen Jilin nordøst i Kina. Den tapre Duncheng holder i gang snøkanonene fra åtte på kvelden til åtte på morgenen. Ved det minste avvik – krøll på en vannslange, en uregelmessig rotasjon – sender maskinene varsel til smarttelefonen hans. Kameraene flytter seg så til Gao Wenbin og løypemaskinen og de tretti løypene han må preparere i løpet av natta. «Snøen skaper nye jobbmuligheter», avslutter fortellerstemmen, som forteller at regjeringen vil få 300 millioner kinesere til å begynne med vintersport.

Som hvert år de siste fem årene publiserte Wu Bin, førsteamanuensis ved Sportsuniversitetet i Beijing, nestleder i Kinas skiforening og tidligere strategidirektør i det store eiendomsselskapet Vanke, i juli sin detaljerte statistikk over Kinas skibransje. Landet har nå 770 alpinanlegg, mot bare ett i 1996 og 200 i 2008. Fra april 2020 til april i fjor ble det registrert 20,76 millioner dagsbesøk på skisentrene. De fleste av de besøkende var under femti år (83 prosent) og rant i stor grad på kunstsnø (80 prosent). Et tegn på at de fleste er nybegynnere er at bare 22 prosent av bakkene har en fallhøyde på mer enn hundre meter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal