Supporterne spiller på lag

Motmakt på tribunene. Brasil arrangerer fotball-VM i en atmosfære preget av politisk misnøye og medieskapt begeistring. Stadionene er arenaer for ukontrollert og tidvis svært voldelig engasjement, som idrettsbransjen forsøker å temme. Men stadionene er også viktige møteplasser for vanlige folk.

Default thumbnail

Best uten ball

Fotballindustrien i Sentral- og Øst-Europa var lenge organisert rundt yrkesforeninger, men nå har lunefulle oligarker med tvilsomme formuer slått kloa i de store klubbene i Øst-Europa. Denne lille klikken av nyrike står alene for en stor del av underholdningen i fotballindustrien.

Default thumbnail

Noen fotballklubber er likere enn andre

8. juni starter fotball-EM i Ukraina og Polen. Mens stjernespillerne kjemper for sine nasjoners ære, drukner klubbene i gjeld og skylder milliarder i skatt. UEFA har nylig innført økonomisk fair play for å bøte på de fiskale og økonomiske fordelene enkelte klubber får. Men storklubbene har ingen grunn til bekymring.

Default thumbnail

FIFAs kroniske korrupsjon

11. juni braker et nytt verdensmesterskap løs. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) ser ikke ut til å rammes nevneverdig av de økonomiske nedgangstidene. Forbundet flyter rett og slett over av penger som lederne velvillig og tradisjonen tro deler ut til venner, støttespillere, og ikke minst dem selv.

Default thumbnail

Forkledd samfunnssatire

Fra sin beskjedne fødsel på 1800-tallet har fribryting blitt en form for «sportsunderholdning», som trekker et stort publikum. Med sine iscenesatte slåsskamper er den også i ferd med å bli en samfunnskommentator, i nært slektskap til europeisk samfunnssatire.

Default thumbnail

Fotballens politikk

I 1958 oppdaget Frankrike Algeriekrigen gjennom fotballen. Antikolonialistene i FNL opprettet et eget landslag med algeriske fotballspillerne som inntil da hadde spilt på det franske landslaget.

Default thumbnail
/

Stadioner uten supportere

Idrett er ikke lenger allemannseie i USA. En ny segregering er i ferd med å organiseres på stadionene. De rike skilles fra de fattige, som fortrenges til de bakerste setene. Samtidig er det de vanlige skattebetalerne som må betale for at de rike kan boltre seg på nye stadioner spesiallaget for dem.

Default thumbnail

En kannibalindustri

Profesjonell fotball fungerer som et diktatur. Fotballsjefene hersker fra toppen av FIFA-slottet sitt, mens spillerne risikerer å dø av utmattelse. Da kan den brasilianske klubben Corinthians være et forbilledlig eksempel. Spillerne tok over styringen i to år på 1980-tallet, hvor flertallsbeslutninger og demokratiske diskusjoner skapte glitrende fotball.