«Hver gang du spiller, vinner Storbritannia»

Sjansen for å vinne jackpoten i det britiske nasjonallotteriet er mindre enn sjansen for å bli truffet av et lyn eller en asteroide, men oppleves åpenbart stor nok for 70 prosent av britene, som jevnlig kjøper en kupong.

Foto: Nando Machado, Shutterstock.

I antikkens Athen ble offentlige embeter som oftest tildelt ved loddtrekning. Mens valg ga aristokratene med deres store formuer og talegaver en betydelig fordel, sørget loddtrekning for likhet for loven (isonomia) og ytringsfrihet (isegoria). Loddtrekning reduserte faren for sekterisme, korrupsjon og framvekst av en politikeroverklasse. Det gjorde slutt på den stadige valgmanipuleringen og åpnet for en mer rettferdig materiell omfordeling. Loddtrekning gjorde også at hver frie athener hadde en stor sjanse for å få et offentlig verv i løpet av sitt liv. «Når det gjelder ansettelse av politiske ledere, for eksempel, regnes det for demokratisk å benytte loddtrekning, mens valg er oligarkisk», bemerket Aristoteles, til tross for at det «demokratiske» lotteriet på ingen måte var tilgjengelig for alle samfunnslag. «Ett kjennetegn ved friheten er at man styrer og blir styrt etter tur», la han til.

I dagens Storbritannia føler også de som spiller på The National Lottery, at de bidrar til å forbedre landet sitt, selv om deres fremste motivasjon er mindre egalitær enn den Aristoteles skrev om. «Hver gang du spiller, vinner Storbritannia», erklærer nettsiden til lotteriet, det første statlige lotteriet i verden som ble privatisert. Operatøren Camelot Group, et konsortium av fem multinasjonale selskaper, har også gitt trekningsmaskinene navn fra legenden om Kong Arthur – Guinevere, Merlin, Excalibur – for å antyde at loddkjøperen kan bli den som trekker sverdet ut av steinen og stiger opp på tronen, hvis det er hans eller hennes skjebne. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0