Genredigeringens uregulerte farer

En rekke nye genverktøy kan gi svar på grunnspørsmål i biologien og føre til store gjennombrudd innen medisin, landbruk og miljø. Men genredigering reiser spørsmål om etikk og biosikkerhet som krever en omfattende offentlig debatt og internasjonal regulering.

Foto: Georg Eiermann, Unsplash.

Teknologien utvikler seg raskere enn vi klarer å vurdere forholdet mellom mulige fordeler og farer. Det er umulig å forutse alle farene knyttet til nye molekylære verktøy eller konsekvensene av å spre levende genmodifiserte organismer (GMO) i et økosystem. Faktorene er så mange og så komplekse at få forskere har nok oversikt og kunnskap om de ulike delene av det enorme bioteknologi-feltet til å forstå og vurdere alle mulige konsekvenser. Forskere har dessuten sjelden avstanden som kreves for å innse hva eksperimentene deres kan føre til. De blir også utsatt for et stadig større press om å produsere vitenskapelige resultater, lage teknologi som kan utnyttes kommersielt og konstant være på jakt etter finansieringskilder.

Siden de første arbeidene på deoksyribonukleinsyre, bedre kjent under forkortelsen DNA, har det kommet en jevn strøm av molekylærbiologiske oppdagelser som har åpnet for stadig mer avansert manipulering av genomer. Vi kan nå modifisere levende organismer og endre deres utvikling. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0