«For eller imot?» Innen genetikk, og spesielt målrettet endring av genom, fortrenger dette enten-eller-spørsmålet ofte alle andre problemstillinger. Spørsmålet er blitt stilt enda mer insisterende i det siste etter oppdagelsen av nye molekylære verktøy, kalt Crispr, som gjør at man nokså presist og relativt enkelt kan klippe, kutte eller erstatte gensekvenser. I teorien setter bare fantasien grenser for hva disse metodene kan brukes til. Men kan man egentlig ta stilling til metodene før man forstår hva det dreier seg om?
Å endre et genom består i å erstatte et bestemt gen eller et fragment av et gen med et element – en bit DNA – for å reparere eller inaktivere det. Forskere har i flere tiår endret genomer i laboratoriene, men de molekylære verktøyene var langt dårligere og dermed var bruken begrenset. Genredigering er ikke det samme som transgenese, hvor man injiserer et ekstra gen i genomet i håp om at det vil gi en ny egenskap til cellen eller organismen, men uten å sikte seg ut et bestemt locus, det vil si den bestemte plasseringen til et gen i DNA-kjeden. Genmodifiserte organismer (GMO) og genterapi i opprinnelig forstand er basert på transgenese. I genredigering endrer man derimot bare det bestemte locuset og det på en målrettet måte. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
