Krigen og gassmarkedet

Å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass er lettere for USA enn Europa. Flere eksportland ønsker heller ikke å støte fra seg Russland og er lite villige til å erstatte russisk energi.

Illustrasjon: Sergei Elagin, Shutterstock.

Den 6. mars vedtok USA å kutte «hovedpulsåren til den russiske økonomien» med et forbud mot import av olje, naturgass og andre energivarer fra Russland som straff for invasjonen av Ukraina. «Vi vil ikke bidra til å subsidiere Putins krig», erklærte Joe Biden, før han presiserte at amerikanske importører hadde 45 dager på seg til å annullere kontraktene sine med Russland. De vesteuropeiske landene, med Tyskland i spissen, har ikke gått til samme drastiske skritt, selv om de har varslet at de ønsker å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass. «Vi kan ikke stole på en leverandør som eksplisitt truer oss», sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen 8. mars.

I begge tilfeller er intensjonen den samme: Embargoen mot russisk olje og gass vil bli langvarig, selv om Tyskland håper at en rask fred i Ukraina vil bety en tilbakevending til situasjonen før invasjonen. Dermed er en stor omorganisering av den globale handelen med olje og gass under oppseiling, hvor Vesten må finne nye leverandører, mens Russland må skaffe seg nye kunder.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0