Hvordan Kina absorberte Hongkong

De fleste opposisjonelle er i fengsel eller eksil. Og den som forventes å erstatte Carrie Lam som Hongkongs leder i juli, er ingen ringere enn den tidligere sikkerhetssjefen som undertrykte demonstrasjonene i 2019–2020.

«Jeg må ha reell stemmerett». Pro-demokratiske demonstranter fra paraplybevegelsen samlet utenfor lovforsamlingen i Hongkong, 18. juni 2015. Foto: Llau Chung-ren, Reuters / NTB.

Hongkong har lenge vært Folkerepublikken Kinas inngangsport til verdensøkonomien. Byen, som fikk status som en spesiell autonom region (SAR) etter at Storbritannia tilbakeførte den tidligere kolonien til Kina 1. juli 1997, huser stadig en betydelig del av kapitalen til mange kinesiske milliardærer. Med en BNP per innbygger på høyde med USAs og en høyere forventet levealder er Hongkong fortsatt et eksepsjonelt sted med et forretningsvennlig klima og solide internasjonale forbindelser. Det er også rangert som verdens tredje største globale finanssentrum etter New York og London.

Med de økonomiske reformene i Kina i 1979 og den økonomiske åpningen ble forbindelsene med Hongkong styrket. Kina satset på den tiden på såkalte spesielle økonomiske soner (SEZ) med attraktive betingelser for utenlandske selskaper: ingen eller lite skatt, lave tollavgifter, fri hjemføring av overskudd. Det var ingen tilfeldighet at Kinas første SEZ ble opprettet i Shenzhen i provinsen Guangdong, i et område som for det meste besto av fiskerlandsbyer, men som lå like ved Hongkong. Shenzhen fungerte som et forsøksområde for landets nye økonomiske politikk, hvor man kunne trekke veksler på kompetansen i Hongkong og tiltrekke seg utenlandske investorer.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal