Cruisene kveler havet

Cruiseskipene blir stadig større. I november overleverte det franske verftet Chantiers de l’Atlantique det 362 meter lange Wonder of the Seas til rederiet Royal Caribbean, som eier de ni største cruiseskipene i verden. Wonder of the Seas er som en flytende by med et mannskap på 2300 og plass til 6988 passasjerer.

Disse kolossene er ikke velkomne overalt. 1. august 2021 ble det forbudt for cruiseskip på over 25 000 tonn å legge til kai i Venezias historiske sentrum, fordi bølgene fra båtene skader bygningsfundamentene og forurenser San Marco- og Giudecca-kanalene. Cruiseindustrien har de siste ti årene opplevd en enorm vekst, med nær 30 millioner passasjerer i 2019, mot knappe 18 millioner i 2009.¹ Koronapandemien rammet cruisetrafikken hardt i 2020 og 2021, men den startet opp igjen for fullt på begynnelsen av året, til tross for noen skjær i sjøen, som de 4000 tyske passasjerene som fikk reisen sin avbrutt i Lisboa 3. januar på grunn av et koronautbrudd om bord. Mens amerikanske Center for Disease Control and Prevention (CDC) advarte amerikanere mot å dra på cruise, hevdet bransjeorganisasjonen Cruise Lines International Association (CLIA) i juni i fjor at cruiseskip er «de sikreste feriemiljøene vi har i dag». 16. januar hevet Royal Caribbeans Oasis of the Seas anker fra havna i Miami med 4700 passasjerer for et ukelangt cruise, og markerte at den amerikanske cruisenæringen var i gang igjen.²

Blant de mange miljøskadene denne formen for turisme medfører, har én inntil nylig fått lite oppmerksomhet: mikroplasten disse skipene slipper ut i havet. Mengden slike plastpartikler, under fem millimeter i diameter (plastbiter, halvsyntetiske fibre og cellulosefibre), har økt betydelig i verdenshavene.³ Denne plastforurensningen kommer spesielt fra gråvann, det vil si avløpsvann fra vaskerom, bysser, servanter, dusjer og vasker, som skipene får lov til å slippe rett ut i havet i henhold til vedlegg 4 i Marpol (Den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning fra skip), som har vært i kraft siden 2003.⁴

Mikroplastpartiklene blir værende i havet etter at de har blitt sluppet ut, hvor de truer mer enn 690 arter og tar livet av 100 000 sjøpattedyr hvert år. Flere studier har avdekket at gråvann fra cruiseskip har en svært høy konsentrasjon av mikroplast.⁵ I Østersjøen er det årlige utslippet av gråvann anslått til 5,5 millioner kubikkmeter.⁶

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Med mer enn 9000 mennesker om bord produserer et cruiseskip som Wonder of the Seas like mye avløpsvann og avfall som en middels stor by. Hver dag slipper en båt av denne typen i snitt ut 773 tonn gråvann. Til sammen står de 323 cruiseskipene i verden for ti prosent av alt gråvannet som hvert år slippes ut i havet fra skip.⁷ For cruisepassasjerene tilbys de samme tjenestene og komforten som på et luksushotell med svømmebasseng, frisørsalonger, restauranter og renseri. I løpet av turen skifter personalet jevnlig sengetøy og håndklær. Vasking av disse fører til at mikroplast fra tekstilene havner i gråvannet. Dette vannet inneholder også kosmetikk og hygieneprodukter, i tillegg til patogener, medikamenter og kjemikalier som er skadelige for liv i havet.

Nyere beregninger⁸ anslår at cruiseskipene til sammen slipper ut 100 000 tonn mikroplast i året. Gråvann fra vaskeriene har det høyeste innholdet med 2000 til 50 000 partikler per liter, det vil si 0,2 til 6 mg per liter. Det betyr at skipene daglig slipper ut mellom 30 og 2000 milligram mikroplast per person. Dette tilsvarer et årlig utslipp på 10 til 500 gram per passasjer.

Å erstatte syntetiske tekstiler med naturlige stoffer vil forhindre mye av denne forurensingen. Å lagre vaskevannet i tanker om bord for å tømme det i dedikerte havneanlegg, ville forhindret disse utslippene. Men med dagens kapasitet, kan cruiseskip i snitt bare lagre gråvannet i 56 timer. Noen større skip (over 500 passasjerer) har kloakkanlegg med biologisk rensning og desinfisering, men store mengder syntetiske fibre havner stadig i havet. Ingeniører og kjemikere jobber for tiden med å finne metoder for å bryte ned disse partiklene,⁹ men havet har ikke tid til å vente.

Oversatt av redaksjonen

Mohamed Larbi Bouguerra er kjemiker og medlem av Tunisias vitenskapsakademi (Beit el-Hikma).

1
Cruise Lines International Association, «State of the Cruise Industry Outlook», 2019 og 2022.
2
Ceylan Yeginsu, «Can a gay cruise keep 4700 people safe amid Covid?», The New York Times, 14. januar 2022.
3
Kunsheng Hu et al., «Degradation of microplastics by a thermal Fenton reaction», ES&T Engineering, Washington DC, 24. november 2021.
4
Guyu Peng, Baile Xu og Daoji Li, «Gray water from ships: a significant sea-based source of microplastics?», Environmental Science & Technology, vol. 56, nr. 4-7, 2022.
5
Mikkoula Oula, «Estimating microplastic concentrations and loads in cruise ship grey waters», masteroppgave, Aalto University, 2020.
6
Erik Ytreberg et al, «Environmental impact of gray water discharge from ships in the Baltic Sea», Marine Pollution Bulletin, nr. 152, Oxford, mars 2020.
7
Statistikk sitert i Guyu Peng, Baile Xu og Daoji Li, «Gray water from ships: a significant sea-based source of microplastics?», se over.
8
Guyu Peng, Baile Xu og Daoji Li, se over og Mikkoula Oula, «Estimating microplastic concentrations and loads in cruise ship grey waters», se over.
9
Kunsheng Hu et al., «Degradation of microplastics by a thermal Fenton reaction», se over.